Skogplanting blir av mange pekt på som en strategi for å bremse klimaendringene. Selv om dette er en god strategi i mange deler av verden, er det ikke tilfelle for Norge og andre steder på høye breddegrader.
Priscilla Mooney
Priscilla A. Mooney er en forsker ved NORCE Climate og Bjerknessenteret for klimaforskning. Priscilla bruker både observasjoner og klimamodeller for å undersøke sammenhenger mellom overflaten (spesialt endringer i overflaten) og regionale klimasystemet.
Jeg studerer lokalvirkningen av skogplanting i Norge. Forskningen min har vist at skogplanting i Norge kan øke maksimale lufttemperaturen på nesten 1 grad om våren. Som min kollega Hanna Lee skriver i dette blogginnlegget, er dette forårsaket av endringer i overflatens refleksjonsevne (også kjent som albedoeffekten). Det vil si hvor mye solstråling som blir reflektert tilbake til verdensrommet. Skogen er mørkere enn snødekte åpne områder og reflekterer derfor mindre stråling. I stedet absorberes strålingen av skogen som er plantet og øker lufttemperaturen lokalt.
Figuren viser områder i Norge med skogplanting fordelt på ulike årstider, hentet fra modellen i studien. Lokalt kan skogplanting øke lufttemperaturer om våren med så mye som 1 grad. For andre årstider er det liten endring. Helt til høyre vises områder med skogplanting i Norge.Figur: Priscilla Mooney
Ved å bruke regionale klimamodeller med høy oppløsning viste vi i en ny studie at skogplanting også kan øke antall dager med snø på bakken i skogkledde regioner. Dette kan virke motstridende mot konklusjonen om temperaturøkning, men det kan enkelt forstås ved å ta i betraktning at skogen gir ly til snøen under skogtaket. Dette forsinker snøsmelting i skogen i løpet av den siste delen av snøsesongen. Har du noen gang lagt merke til hvordan snø holder seg lenger på bakken i en skog sammenlignet med på åkeren?
Mens resultatene viste at skogplanting påvirket lokale temperaturer og antall dager med snø, påvirket det ikke klimaet andre steder i Norge. Dette viser at disse påvirkningene først og fremst er lokale. Så mens skogplanting kan redusere globale temperaturer gjennom karbonlagring, såkalte biogeokjemiske effekter, så vil temperaturen lokalt øke gjennom fysiske endringer i overflaten, såkalte biogeofysiske effekter.
Annonse
Forskningen min viser videre at andre aspekter ved det lokale klimaet, som for eksempel nedbør og ekstreme klima som tørke, hetebølger og kraftig nedbør, i stor grad blir upåvirket av skogplanting. Dette er imidlertid ikke en endelig analyse, og jeg vil forske videre på å identifisere andre mulige virkninger av skogplanting for det lokale klimaet.
Studien antyder at dagens norske politikk for skogplanting kan forverre noen effekter av global oppvarming på lokalt nivå, samtidig som andre dempes. Dette viser at virkningen av skogplanting for lokalt klima på høye breddegrader er komplekst og dette er et viktig for å forstå den helhetlige virkningen av av skogplanting som et klimatilpasningstiltak.
Skogplanting som klimatiltak er ikke et så enkelt virkemiddel som det har blitt framstilt. Som de fleste områder i livet, er bildet nokså komplekst. I denne bloggen legger klimaforskere og planteforskere fram ulike sider ved skogplanting for å belyse fordeler, ulemper, hva vi vet og ikke minst hva vi ennå ikke vet.
Bloggen blir skrevet av forskere på klima, skog og vegetasjon fra flere norske institusjoner. Forskerne samarbeider gjennom ulike forskningsprosjekter.
Initiativet er fra Hanna Lee, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning.
I sin forskning jobber hun med å forstå sammenhengene mellom økosystemer og klimasystemet. Hun bruker både observasjoner og klimamodeller for å forstå utfall av klimaendringer i naturen, og motsatt hvordan endringer i økosystemet påvirker klimaet på jorden.
