Stat&Individ

Avgjørelser om barns liv og fremtid kan ikke tas uten å involvere den viktigste personen i saken – barnet selv, skriver Marit Skivenes.
Avgjørelser om barns liv og fremtid kan ikke tas uten å involvere den viktigste personen i saken – barnet selv, skriver Marit Skivenes.

Adopsjon eller ikke?

Dette mener barna selv om adopsjon som barnevernstiltak.

Adopsjon er et barnevernstiltak som kan benyttes i alle europeiske land, og innebærer at de biologiske foreldrenes foreldrerett termineres, og overføres til adoptivforeldrene. Adopsjon skiller seg dermed fra plassering i fosterhjem ved å være en varig familieendring for barnet.

Til tross for at adopsjon er en mulighet i alle europeiske land, er det er stor variasjon i hvor ofte tiltaket faktisk brukes. I England, hvor rundt 0,5% av barnepopulasjonen er plassert utenfor hjemmet av barnevernet, blir adopsjon fra omsorg regelmessig brukt som et barneverntiltak. I de nordiske landene, hvor rundt 1% av barnepopulasjonen er plassert utenfor hjemmet, blir adopsjon bare sjelden brukt som barnevernstiltak.

Barnets mening

Men hva sier barna selv om adopsjon, versus det å bli boende i fosterhjem? I et forskningsprosjekt som studerer alle adopsjonssaker som er vedtatt av Fylkesnemndene i Norge over en seksårsperiode (Helland & Skivenes 2019), finner vi at barns mening fremkommer tydelig i en tredjedel av tilfellene.

Analyser viser at det er en sterk sammenheng mellom barnets alder og graden av medvirkning (McEwan-Strand & Skivenes, 2020). De fleste barn over syv år ble involvert og fikk sin mening representert i dommene. Disse vitnesbyrdene gir oss en mulighet til å lære litt om hva barn selv opplever og mener er viktig i deres liv.

Av de totalt 73 barna som fikk sine synspunkter presentert, ga hele 70 av dem uttrykk for at de ønsket å bli adoptert. To meninger var nøytrale, mens en gutt uttalte at han ikke ønsket redusert kontakt med sin far, slik at dersom en adopsjon resulterte i mindre kontakt, ønsket han ikke å bli adoptert.

Ønske om å høre til

Barna i adopsjonssakene gir uttrykk for et klart ønske om å tilhøre og være en permanent del av fosterfamilien – familien de lever sammen med til daglig og utgjør en integrert del av barndomsopplevelsene.

Barna gir uttrykk for at de vil være et reelt medlem av familien. Et eksempel fra Fylkesnemndens beskrivelse av oppfatningen til en 15 år gammel jente illustrerer dette:

Barna gir uttrykk for at de vil være et reelt medlem av familien.

Marit Skivenes

«Hun ønsker å være fullt ut medlem av en familie som hun trives godt sammen med, og som utviser stor omsorg for henne. Tryggheten i det å ha et forutsigbart hjem og en fremtid sammen med dem hun setter stor pris på veier tungt». (NA42)

Et annet eksempel er fra en jente på 9 år, hvor hennes mening ble beskrevet via en talsperson:

« Barnet kaller fosterforeldrene for mamma og pappa. Jeg sier at hvis de blir hennes adoptivforeldre, vil det bli for alltid at hun er deres barn. Hun svarer at hun vet det, og at det er det hun vil». (NA75)

Barn har også vært opptatt av egen familiesituasjonen i årevis, som utdraget fra en sak om en 12 år gammel gutt viser:

« Gutt (12) har uttalt seg i saken, slik det fremgår ovenfor. Han ønsker adopsjon og hans ønske skal tillegges betydelig vekt (…). Han har vært opptatt av hans tilhørighet til fosterhjemmet siden han var 4-5 år. Det foreligger ikke opplysninger i forhold til hans fungering og modenhet, eller i saken forøvrig som skulle tilsi at han ikke forstår hva en adopsjon innebærer». (NA44)

Et krav for legitime avgjørelser

Avgjørelser om barns liv og fremtid kan ikke tas uten å involvere den viktigste personen i saken – barnet selv. Det er et barn som lever livet som blir diskutert og avgjort i Fylkesnemndene og i de mange barnevernssakene som nå blir avgjort i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Avgjørelser om barns liv og fremtid kan ikke tas uten å involvere den viktigste personen i saken – barnet selv.

Marit Skivenes

Det er ingen tvil om at hvis domstoler og nemnder skal ta en avgjørelse som er legitim og kvalifisert, må beslutningen ta utgangspunkt i barnets perspektiv og – når det er mulig sørge for å inkludere barnets ønsker og meninger.

Beslutningstakere i barnevernssystemet har en forpliktelse til å ta en avgjørelse som er i barnets beste. I barnevernssaker får beslutningstakerne presentert med en rekke argumenter og må foreta komplekse avveielser, men dette står ikke i veien for å sikre barnet en sentral plass i saken, noe denne avgjørelsen i saken om en 15 år gammel gutt illustrerer:

«Det kanskje viktigste argumentet for adopsjon i saken her er likevel guttens klare og reflekterte ønske om å bli adoptert. Han ønsker å bli fullt integrert i familien, ta deres navn og være som «andre barn». (NA145)

Om forfatteren

Marit Skivenes er professor i statsvitenskap og leder av DIPA-senteret ved Universitetet i Bergen. Skivenes er prosjektleder for flere internasjonale studier om barnevern og barns rettigheter.

Referanser

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS