Det er i dag over 2,2 milliarder barn i verden. Alle disse barna er rettighetsbærere med et omfattende sett med rettigheter, nedfelt i FNs barnekonvensjon. Selv om det er nær universell oppslutning om barnekonvensjonen, varierer det likevel hvor godt stater faktisk ivaretar barns velferd. En forklaring på dette er ulikheter i lands økonomiske og politisk-administrative utviklingsstadier (Berrick et al., under publisering), noe som også kan kaste lys over i hvilken grad barns rettigheter blir beskyttet og respektert (Clarke m.fl. 2020).

For mange barn er altså barnekonvensjonen ikke mye mer enn et dokument, som knapt har innvirkning på deres liv og væren. Selv mellom rike land er det store forskjeller i barns levekår (UNICEF 2020). Eksempelvis er Norge og USA rangert i henholdsvis det øvre og nedre sjiktet på en internasjonal sammenligning av barns velferd (UNICEF 2020 s. 11).

USA er den eneste av verdens stater som ikke har ratifisert barnekonvensjonen, men de har likevel et system som er basert på de samme prinsippene som konvensjonen. Kan kanskje befolkningens syn på barns rettigheter kaste lys over forskjellene i barns velferd mellom Norge og USA?

Befolkningens syn på barnerettigheter

Jeg har nylig gjennomført en studie sammen med kollegaer ved University of Berkeley (California, USA). Vi undersøker hvordan et representativt utvalg av befolkningen i California og Norge ser på forholdet mellom barnets rettigheter og foreldrenes rettigheter. Vi presenterte dem for en fiktiv sak hvor vi beskrev en situasjon der en nyfødt baby hadde abstinenssymptomer på grunn av morens rusproblemer.

Vi ønsket å finne ut hvordan barnets og morens rettigheter ble vurdert i en situasjon som i begge land ville utløst bekymringer i barnevernsystemet. Basert på tidligere forskning og kunnskap om Norge og USA forventet vi at nordmenn ville legge sterkest vekt på barnets rettigheter, mens amerikanerne ville legge sterkere vekt på foreldrenes rettigheter. Begge forventningene ble innfridd, men funnene var likevel overraskende.

Sterk støtte for barnets rettigheter

Et stort flertall av norske borgere - tre av fire – svarte at de mente barnets rettigheter skulle veie tyngst. Dette samsvarer med det vi vet om at barns rettigheter har en sterk posisjon i det norske samfunnet. Mer overraskende var derimot at også et flertall (58%) av innbyggerne fra California sa det samme.

På spørsmål spesifikt om foreldrerettigheter i samme scenario, var innbyggerne i California riktignok noe mer tilbøyelige til å støtte et foreldrerettighetsperspektiv sammenlignet med nordmennene. 30 prosent la sterkest vekt på foreldrenes rettigheter i California, mot 10 prosent i Norge.

Likevel er det altså verdt å merke seg at også blant de amerikanske respondentene er det et flertall som støtter barns rettigheter. Selv om amerikanerne tydelig er mindre orientert mot barns rettigheter sammenlignet med Norge, skal ikke det overskygge at et klart flertall som legger mest vekt på barns rettigheter i en barnevernssituasjon.

En mulig utvikling

Jeg tror disse funnene om innbyggernes syn på individuelle rettigheter gir oss en noe bedre forståelse av hvorfor USA ikke gjør det bedre på internasjonale rangeringer av barns velferd. Men dette kan være i endring. Svarene fra befolkningen i California kan trolig gjenspeile noen spenninger som er til stede i det amerikanske samfunnet, og som kan få betydning for utviklingen av barnevernspolitikken fremover.

I Norge er FNs barnekonvensjon en del av norsk lov, og grunnloven ble også endret i 2014 med en artikkel om barns rett til respekt og en likeverdig posisjon i samfunnet. Nylig ba også Stortinget regjeringen om å styrke barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv (vedtak 637 / 2020).

Vi vet ikke om det er den norske politikken som har gått foran og påvirket befolkningens holdninger, eller om den norske politikken er en refleksjon av innbyggernes positive holdninger til barns rettigheter. Men dersom det siste er tilfelle så kan vektleggingen av barns rettigheter vi fant hos flertallet av de spurte i California på sikt føre til politisk handling som styrker barns levevilkår og rettigheter i USA.