Ta barns rettigheter på alvor

Grunnleggende prinsipper i barnevernslovgivningen må endres for å ivareta barns interesser.

Publisert

De nordiske landene blir ofte beskrevet som barnesentrerte. Sammen med våre naboland kjennetegnes Norge av et sterkt fokus på barns rettigheter og av gode levekår for barn og familier. En rapport som nylig ble utgitt av Verdens helseorganisasjon, UNICEF og The Lancet understøtter dette bildet. I rapporten ble 180 land rangert når det gjelder overlevelse og velstand for barn. De fem nordiske landene er alle blant de 16 høyest rangerte landene.

Imidlertid, til tross for at oppslutningen om barns rettigheter står sterkt i Norge og Norden, er det flere utfordringer med å implementere barns rettigheter, slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon, i vår nasjonale lovgivning. Et område der dette særlig kommer frem er barnevernlovgivningen. Myndighetene har et ansvar for å beskytte barn mot overgrep, omsorgssvikt og mishandling når foreldrene ikke oppfyller sitt foreldreansvar. Dersom det må foretas inngrep må disse være i samsvar med loven og følge rettssikre prosedyrer.

Moderne, demokratiske samfunn følger prinsippet om det minste inngrep. Dette prinsippet beskytter innbyggernes frihet og sikrer at staten ikke griper inn unødig i familien. I barnevernet innebærer dette å tilstrebe at tjenester og tiltak ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Minste inngreps prinsipp er også noe Den europeiske menneskerettighetsdomstolen legger vekt på når de vurderer om staten har brutt menneskerettighetene.

Men innenfor barnevernssystemet gir denne fremgangsmåten en risiko for at tjenestene som tilbys ikke er tilstrekkelige for å forbedre situasjonen for barnet. Følgen er at barn lever i en utilfredsstillende omsorgssituasjon i lang tid. Myndighetene må bevises at tjenester har blitt tiverksatt og at de ikke virker før en omsorgsovertakelse kan gjennomføres. Praksisen med å velge mildeste inngrep er derfor ikke nødvendigvis til det beste for et barn i risiko.

I Danmark har imidlertid politikere nylig endret prinsippet i barnevernloven slik at systemet bedre kan beskytte barns rettigheter. Myndighetene skal nå som førstevalg treffe den løsningen som er til barnets beste. I lovens forarbeider understrekes det at man ikke behøver å iverksette hjelpetiltak først, dersom det å flytte barnet fra familien anses å være det beste alternativet for barnet (Hestbæk et al, 2020).

Danskene har også gjort en annen viktig endring på barnevernsfeltet, og det gjelder prinsippet om gjenforening. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har gjentatte ganger understreket at plasseringer utenfor hjemmet skal anses som midlertidige, og at gjenforening er det overordnede målet. Dette er en problematisk posisjon, ettersom det er et faktum at mange barn under barnevernets omsorg ikke blir og heller ikke kan bli gjenforent med sine biologiske foreldre.

Midlertidighet som prinsipp blir da inhumant for barna, og et direkte brudd på FNs barnekonvensjon. Gjenforening som mål kan gå på bekostning av barns behov for tilknytning, tilhørighet og forutsigbarhet. Trolig har ideen om at gjenforening er et viktig prinsipp, resultert i at myndighetene har hatt lite fokus på tilknytningssituasjonen til barna som vokser opp under barnevernets omsorg.

I Danmark er det nå staket ut en ny kurs, slik at barn som ikke kan gjenforenes med sine biologiske foreldre skal sikres en varig tilknytning til en ny familie. Danske politikere har instruert barnevernssystemet om å vurdere om adopsjon er mulig og til barnets beste. Retningslinjer er utformet slik at ansatte i barneverntjenesten nå vet hvilke barn som bør vurderes for adopsjon. Den nye politikken vil forhåpentligvis føre til at færre barn som vokser opp under barnevernets omsorg og kjenner på usikkerhet for om et fosterhjem vil vare eller hva som vil skje når han eller hun fyller 18 år.

Det blir interessant å se hvordan menneskerettighetsdomstolen forholder seg til denne endringen. De har også gjort det klart at barns faktiske familiesituasjon skal tillegges vekt. Jeg mener det er grunn til å støtte kjernen i budskapet fra danske politikere om at barns rettigheter er så viktige at det er nødvendig å endre noen grunnleggende prinsipper for å sikre et tydeligere barnefokus.

Referanser:

Clark m.fl. (2020). “A future for the world's children? A WHO–UNICEF–Lancet Commission”. The Lancet.

Hestbæk, A-D, Skivenes, M. Falch-Eriksen, A., Svendsen, I. and Bache-Hansen, E. (In press). “The Child Protection system in Denmark and Norway” in Berrick, Gilbert & Skivenes (eds.). Oxford Handbook International child protection systems. New York: Oxford University Press.