STAT&INDIVID

Det er en politisk sak å prioritere at det tilbys gode nok og tilstrekkelig mange tjenester for utsatte familier med nyfødte og babyer, skriver professor Marit Skivenes.
Det er en politisk sak å prioritere at det tilbys gode nok og tilstrekkelig mange tjenester for utsatte familier med nyfødte og babyer, skriver professor Marit Skivenes.

Vi bør gjøre mer for sårbare familier

Pandemien har satt mange familier i en vanskelig situasjon. Norge bør nå styrke tjenestetilbudet til sårbare foreldre og barn.

I hele Europa er myndighetene pålagt et ansvar for å gi nødvendig støtte til sårbare familier. I våre nordiske velferdsstater setter vi vår ære i å være støttende og sjenerøse overfor de som trenger hjelp. I det norske barnevernet er plikten til å yte støtte og tjenester til familiene også knyttet til forebygging slik det ikke blir nødvendig med mer inngripende tiltak, som å flytte barn fra foreldrene.

Plikten til å hjelpe fremheves av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i en avgjørelse i 2013 understreket barnevernets ansvar for å yte hjelp og støtte. I denne saken var det sterk kritikk av Spania og spanske myndigheter for at de i stedet for å hjelpe en mor økonomisk og på andre måter, fratok henne omsorgen for barnet. Domstolen slo fast at omsorgsovertakelser skal være «a measure of last resort to be applied only in the most serious cases” (R.M.S. vs. Spain 2013, para. 85).

Det er imidlertid et faktum at det er store kunnskapshull når det gjelder data og forskning om hvordan stater oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å bistå sårbare familier. Spesielt ser vi at det er store mangler i kunnskapen om tjenestetilbud for sårbare familier med nyfødte babyer, og det er lite informasjon om hva som faktisk tilbys, hvilke tjenester som virker og hvordan barn og familier erfarer tjenestetilbudet.

Tilbudet for sårbare familier

I en nylig publisert studie av åtte europeiske land (Østerrike, England, Estland, Finland, Tyskland, Irland, Norge og Spania) har jeg sammen med dyktige forskerkolleger sett på tjenestetilbudet for nyfødte babyer med mødre som anses å være i høyrisikosituasjoner.

Det er en politisk sak å prioritere at det tilbys gode nok og tilstrekkelig mange tjenester for denne gruppen av familier.

Marit Skivenes

Dette er tilfeller hvor myndighetens forpliktelse til å tilby tjenester er særlig sterk, fordi nyfødte er helt avhengige av sine omsorgsgivere. Et brudd mellom foreldre og barn i denne avgjørende fasen av et barns liv kan resultere i at gjenforening blir vanskelig når barnet har knyttet seg til nye omsorgsgivere.

Vår analyse viser at selv med en klar og begrunnet forpliktelse om å tilby og prøve hjelpetiltak, så blir likevel ikke dette gitt tilstrekkelig oppmerksomhet i Østerrike, Estland, Tyskland og Spania. Dette skiller seg fra situasjonen i England, Finland, Irland og Norge, hvor vi ser vi at hjelp og støtte blir diskutert.

Variasjonene på tvers av landene kan ikke forklares av type barnevernsystem som disse landene har. Generelt er resultatene nedslående gitt plikten som alle landene har til å sikre hjelp og støtte til familier og individer som er i sårbare situasjoner.

Situasjonen i Norden

Det er fagpersonell i førstelinjen og domstolene som i første rekke plikter å vurdere hvilke tjenester som kan og bør iverksettes, og om hjelpen er god nok til å sikre barnet. Men det er en politisk sak å prioritere at det tilbys gode nok og tilstrekkelig mange tjenester for denne gruppen av familier.

Bekymringen for at det ikke gjøres nok i Europa på dette området aksentueres av at heller ikke nordiske land er gode nok på dette området. I en studie jeg har gjort sammen med kollegaer i Danmark, Finland, Norge og Sverige finner vi stor variasjon i hvor mange spedbarn som blir flyttet fra foreldrene i disse landene.

Det varierer mellom 2 per 1000 babyer til 8 per 1000 babyer, noe som er overraskende. Videre ser vi at det er lite politisk oppmerksomhet, retningslinjer for praksis og forskning på hvordan velferdsstaten møter og bistår babyer som er i sårbare situasjoner.

Beskyttelse av barn

I artikkelen etterlyser jeg og mine medforfattere en “re-examination of the rights of infants and their specific needs in the welfare states in order to establish responsive and efficient child protection system”.

Det er en oppfordring som er enda mer aktuell i dag. Pandemien har særlig rammet de som allerede var i en vanskelig situasjon. Det er på tide med et løft for utsatte familier med nyfødte og babyer.

Om forfatteren

Marit Skivenes er professor i statsvitenskap og leder av DIPA-senteret ved Universitetet i Bergen. Skivenes er prosjektleder for flere internasjonale studier om barnevern og barns rettigheter.

Kilder:

  • Luhamaa, K.; McEwan-Strand, A.; Ruiken, B.; Skivenes, M.; Wingens, F., (2021) “Services and support to mothers and newborn babies in vulnerable situations. A study of eight countries.” Children and Youth Service Review.
  • Hestbæk, Höjer, Pösö & Skivenes. (2020). Child Welfare Removal of infants: Exploring policies and principles for decision-making in Nordic countries. Children and Youth Service Review 108: 104572.
Powered by Labrador CMS