Høsten er kontrastenes årstid. Den kan være mørk, grå og våt, men samtidig får vi en sprakende fargekavalkade når trær og busker skifter farge fra grønt til ulike nyanser av gult, oransje, rødt og brunt. Kan høstfargene variere fra år til år, og kan dette avhenge av hvor du bor? Her vil vi gi deg forklaringen på hvor fargene kommer fra, og noen teorier om hvorfor noen år er mer ensfarget enn andre.

Karotenoider og antocyaniner

Når høsten kommer, starter trærne forberedelsene til neste sommer og går etter hvert i kvile for å overleve vinteren. Vi har tidligere skrevet om dette her på bloggen. Det mest synlige tegnet på dette for oss mennesker er at klorofyllet – den grønne fargen – forsvinner. Klorofyllet, som sørger fotosyntesen, inneholder masse nitrogen som det er lurt å ta vare på før bladene faller. Når det grønne blir borte kommer alskens farger fram. De gule og oransje fargene er karotenoider. Disse stoffene finnes i bladene gjennom hele vekstsesongen og beskytter bladene mot å bli overoppheta dersom det blir for mye sollys.

Men hva med de røde fargene? De skyldes såkalte antocyaniner. Selve navnet antocyanin stammer fra de greske ordene anthos, som betyr blomst, og kyanos, som betyr blå. Navnet forteller oss altså at antocyaniner ikke bare kan beskyldes for å farge høsten rød. Stoffer i denne gruppen finnes også i blomster, frukter og bær, og gjør dem røde, rosa, purpur, blå eller fiolette. Som regel er ikke antocyaninene gjemt i bladene gjennom vekstsesongen. De produseres først om høsten, når halvparten av klorofyllet er blitt borte. Men hvorfor lage masse røde stoffer rett før du skal dø? Antocyaniner i blomster skal lokke insekter, men dette er vel neppe tilfelle for bladene!

To konkurrerende forklaringer

Forskerne har to mulige forklaringer på hvorfor noen blader blir røde om høsten. Den første er at antocyaninene forsvarer bladene mot sterkt sollys og andre skader når bladet visner, og på den måten sørger for at resirkuleringen av næringsstoffer kan foregå på en god og effektiv måte. Den røde fargen fungerer altså som en slags solkrem, og absorberer både blått og ultrafiolett lys. Samtidig er antocyaninene antioksidanter, som fungerer som en slags vaktmestere i cellene og fjerner skadelige stoffer som dannes under stress. En støtte for denne teorien er at trær og busker som vokser med lite tilgjengelig nitrogen ofte produserer mer antocyanin, fordi det er ekstra viktig for dem å ta vare på nitrogenet. Videre vet vi at hvis høsten er kjølig med mye sol, men uten frost, produserer trærne mer antocyanin og vi får vakrere høstfarger. Trær som står skyggefullt, får også mindre røde blader.

Den andre teorien er at røde høstfarger fungerer som varselfarge for bladlus som oppsøker trær og busker om høsten for å legge egg. Rødfargen signaliserer at treet er mindre næringsrikt og mer beskytta. En studie som så på 262 ulike treslag fant ut at de treslaga som evolusjonshistorisk var knytta til bladlus om høsten oftere hadde høstfarger. En annen studie viste at antallet bladlus på hegg var lavere på trær med mye høstfarger. Forskerne har i en serie artikler i tidsskriftet «New Phytologist» i år krangla om hvilken teori som har mest støtte, men kanskje er det slik at begge stemmer? Lysforsvar utelukker ikke at rødfargen beskytter mot lus samtidig!

Kort oppsummert kan vi si at ja, høstfargene kan variere fra år til år og fra sted til sted, fordi de påvirkes av lys, temperatur og næringstilgang. De gule og oransje fargenes intensitet er et resultat av en hel vekstsesong, mens de røde fargene først og fremst bestemmes av det som skjer tidlig på høsten. Det betyr at det kan være intense gule og oransje farger samtidig som de røde fargene er svake. Forskerne er imidlertid ikke ferdig diskutert på hvorfor trærne pynter seg med rødfarge, så her er det bare å følge med videre!

Kilder

Archetti M, Döring TF, Hagen SB, et al (2009) Unravelling the evolution of autumn colours: an interdisciplinary approach. Trends in Ecology & Evolution 24:166–173. https://doi.org/10.1016/j.tree.2008.10.006

Pena-Novas I, Archetti M (2020) Biogeography and evidence for adaptive explanations of autumn colors. New Phytologist 228:809–813. https://doi.org/10.1111/nph.16478

Renner SS, Zohner CM (2019) The occurrence of red and yellow autumn leaves explained by regional differences in insolation and temperature. New Phytologist 224:1464–1471. https://doi.org/10.1111/nph.15900

Renner SS, Zohner CM (2020) Further analysis of 1532 deciduous woody species from North America, Europe, and Asia supports continental-scale differences in red autumn colouration. New Phytologist 228:814–815. https://doi.org/10.1111/nph.16594