I fjor høst fant jeg mange ospeblad som de på illustrasjonsbildet, og funderte på hva som kunne være grunnen til de helt like, grønne flekkene som hadde blitt igjen på bladene da treet felte dem. Kunne det være slik at grønnfargen forsvinner så synkront, og at disse bladene av en eller annen grunn hadde sluppet taket helt likt, før de hadde blitt helt gule? Det viste seg å være mer spennende enn som så! Jeg la nemlig ut bildene på Facebook, og fikk raskt tips fra kollega på NMBU, May Bente Brurberg: dette måtte være et eksempel på fenomenet «grønne øyer»!

Denne høsten er de morsomme bladene tilbake på min «lunsjsti», dog ikke i like stort antall, men jeg fikk lyst til å grave litt videre i dette mysteriet.

Et fantastisk trippeldrama

May Bente, ekspert på plantesjukdommer, fortalte meg at både sopp og skadeinsekter kan ha som strategi å lage slike øyer, fordi de ikke vil overleve dersom den grønne fargen blir borte. Grønnfargen kommer jo fra klorofyll, selve fotosyntesefabrikken, som inneholder massevis av næringsviktig nitrogen.

Etter litt leting i forskningslitteraturen fant jeg ut at det er larvene til en bitteliten (ca 7 mm) dvergmøll, Ectoedemia argyropeza, som lager de grønne øyene i ospeblader. Og ikke nok med det: dvergmøllen klarer ikke dette alene. I tarmen har den bakterier som slippes ut i bladet sammen med ekskrementene. Disse bakteriene manipulerer utskillelsen av en type hormoner i treet, cytokininer, som er med og styrer bladets aldring. Altså stopper aldringen i en liten bit av bladet, og larven har fått sitt lille, grønne paradis der den kan leve til den har blitt en ferdig møll. Et av naturens finurlige samspill, eller et lite trippeldrama, om du vil.

Kilder:

Kaiser W, Huguet E, Casas J, Commin C, Giron D. Plant green-island phenotype induced by leaf-miners is mediated by bacterial symbionts. Proc Biol Sci. 2010;277(1692):2311-2319. doi:10.1098/rspb.2010.0214

https://bugtracks.wordpress.com/2014/01/29/green-islands/