Hva er plantelukt?

Når planter lukter er det ikke tilfeldig eller av forfengelighet.

De bittesmå gasskyene som plantene sender ut, har en rolle: de er enten skremsel eller propaganda. Målene er å skremme vekk planteetere, å lokke til seg pollinatorer, eller kanskje til og med å varsle naboplanter om at det er fare på ferde.

Noen av disse luktene har blitt så velkjente for oss mennesker, at de gir oss helt bestemte assosiasjoner, som lukta av jul.

Lukta av juletre

Vi kan starte med grana, selveste juletreet. Som andre bartrær produserer den stoffer i den kjemiske klassa terpener, som ofte er i gassform i romtemperatur.

Når treet hogges, sendes det ut store mengder terpener med klingende navn som alfapinen (terpentinlukt), limonen (sitruslukt) og kamfen (kamferlukt), og til sammen danner de en cocktail som du kjenner som juletrelukt.

Hold dere unna!

Når et tre i skogen har blitt skadet, for eksempel ved en flenge i barken, er det mer utsatt for angrep fra insekter og andre dyr som er ute etter mat.

Ved hjelp av de kjemiske duftstoffene prøver treet å skremme vekk fiendene. Noen av disse kjemikaliene er også med i den blandingen som blir til kvae, som på en måte er treets desinfiserende sårvæske.

Inne i stua di lukter det derfor mest av treet de første dagene etter at det er hogd, og fordi stoffene er i gassform i romtemperatur lukter de gjerne mer inne enn ute.

Treet trenger jevnlig tilførsel av vann for å kunne lage og sende ut slik skremselspropaganda!

Lukt som lokkemiddel og varselrop

Plantene bruker også terpener for å lokke til seg pollinerende insekter og dyr som frakter frø. Svibellukta er ikke der for å glede deg og meg, men er et kjemisk sjekketriks!

I laboratoriet har forskere klart å vise at spesifikke plantekjemikalier får insektenes antenner til å sette i gang bestemt hjerneaktivitet hos mottakeren.

Trær står helt stille, og får hverken stukket av eller ropt om hjelp når det er fare på ferde. Eller kanskje kan de rope, men ikke helt på samme måte som oss?

Forskerne har nemlig funnet flere eksempler på at når en plante blir angrepet av et skadeinsekt sendes det ut terpensignaler.

Disse «varselropene» fanges opp av rovinsekter eller parasitter som i sin tur angriper skadeinsektet. Hos furua skal det ikke mer til enn at furubarvepsen legger egg i nålene, før treet sender ut spesifikke terpener som tiltrekker seg en veps som ødelegger eggene.

Julekrydder fra trær

Vi må tilbake til jula! Lukt og smak henger sammen, og ironisk nok har mange planter i sin iherdige innsats for å unngå å bli spist endt opp som krydder for oss mennesker.

Du kjenner sikkert godt til krydderurtene i potter fra matbutikken, men visste du at flere av julens kryddere stammer fra trær?

Det mest kjente eksempelet er kanelen til julegrøten, som kommer fra innsiden av barken på trær i kanelslekta, og i all hovedsak fra Cinnamonum zeylanicum som vokser vilt på Sri Lanka. Kanelens lukt og smak kommer ikke fra et terpen, men fra det oljeaktige cinnemaldehyd, så vi smaker og lukter det best når det blir varmet opp.

Stjerneanis til småkakene er pulveriserte frukter fra treet Illicium verum som vokser i Vietnam og Kina. Den karakteristiske smaken kommer fra stoffet anethol, som gir den lakrisaktige smaken til både stjerneanis og vanlig anis.

Muskat er selveste rosinen i julepølsa, og den kommer fra nøttene på muskattreet (Myristica fragrans) fra Molukkene, eller Krydderøyene, i Indonesia.

Allehånde til julesylta får vi fra de umodne bærene til et tre i pepperfamilien (Pimenta dioica) som vokser på Jamaica.

Felles for alle disse krydderne er at de kommer fra tropiske treslag, og at de kjemiske stoffene i bunn og grunn er giftstoffer beregnet på fiender. I varmere strøk er artsmangfoldet stort, og treas fiender gjerne mer spesialiserte og finurlige enn hos oss. Dette har ført til et evig «våpenkappløp» der også mangfoldet av kjemikalier er enormt, til glede for menneskelige ganer. Men det er som med godsaker flest: alt med måte! Det er tross alt gift, og da der det ikke så overraskende at både duften av gran og smaken av kanel kan gi allergiske reaksjoner også hos oss store dyra?

Kilder:

Gershenzon J, Dudareva N. 2007. The function of terpene natural products in the natural world. Nature Chemical Biology 3: 408-414