Ospeblomster med fnokk. Foto: Shutterstock
Ospeblomster med fnokk. Foto: Shutterstock

Trærnes blomsterbonanza

Det er noe i lufta: Det er hvite fnokk fra osp og selje over alt, og skoene blir gule av pollen. Hvorfor er det så voldsomt akkurat i år? Svaret ligger i fjorårets sommer.

Publisert

Har du vært utenfor døra i det siste kan du nesten ikke ha unngått å legge merke til det: det er blomsterbonanza i skogen! De fleste treslag er fulle av rakler, det fyker hvite fnokk fra osp og selje gjennom lufta og skoene blir gule av pollen etter en skogstur. Hvorfor er det så voldsomt akkurat i år? Svaret finner vi i fjorårets sommer.

Blomstring avhenger av temperaturen året før

Planter blomstrer for å lage frø og spre genene sine, men blomstring med påfølgende frøproduksjon er kostbart. Her i nord er temperaturen en sterk begrensning for trærne. Ikke bare for blomstring, men også for vekst. Når det er varmt går rett og slett alle prosesser raskere, inkludert fotosyntese og omsetning av sukker-til vekst og blivende avkom. Siden formering krever mye ressurser fra trærne, har mange treslag her i nord mer eller mindre faste sykluser der de blomstrer mye i enkelte år, for deretter å konsentrere seg om vekst noen år før de blomstrer på nytt. En ganske så snedig tilpasning! Forskerne har funnet ut at dette styres av indre rytmer i trærne: den sommeren frøa produseres reduseres energilageret og noen hormoner øker i mengde, slik at det blir nesten fysisk umulig for treet å blomstre igjen neste år. Grana, for eksempel, blomstrer gjerne omtrent hvert fjerde år i lavlandet, og enda sjeldnere om vi går nordover eller oppover i høyden. Andre treslag, som furu og bjørk, blomstrer imidlertid litt hvert år. Den voldsomme blomstringen i år er ikke en del av noen fast syklus for noen av treslaga. Forskning har vist at mengden blomster avhenger av temperaturen i juni-juli året før, enten trærne har syklisk blomstring eller ikke. Kanskje setter høye temperaturer i gang signalapparatet i trærne om at det er gode tider, vi kan koste på oss blomster til neste vår? Vi skal komme tilbake til dette, men først litt om blomstring og frø hos ulike treslag.

Hann- og hunnblomster på gran. Foto: Shutterstock
Hann- og hunnblomster på gran. Foto: Shutterstock

Rakler og fnokk

Trærne har kanskje ikke de mest iøynefallende blomstene, men ser du nøye etter er det både mangfold og vakre farger. Gran, furu og de fleste lauvtreslaga våre er det vi kaller sambu. Det vi si at både hann- og hunnblomstene sitter på ett og samme tre. På grana sitter som regel de store, røde hunnblomstene ytterst på skuddet, mens de mindre, brune hannblomstene sitter inne ved basis av fjorårsskuddet. På større trær ser en ofte at hunnblomstene hovedsakelig sitter i øvre del av krona, mens hannblomstene befinner seg lengre ned. Dette regnes som en tilpasning for å unngå selvbefruktning. Hos bjørka er det hannblomstene du lettest får øye på, da dette er de lange, brune raklene som etter hvert får massevis av pollen. På samme kvist sitter som regel de mindre hunnraklene. Osp og selje, på den annen side, er særbu, altså har de egne hann- og hunntrær. Nå om dagen ser du gjerne de lange hunnraklene med hvite «fnokk» på. Frøene sitter inne i disse bomullsaktige greiene, og fraktes slik effektivt rundt med vinden, akkurat som hos løvetann. Hannblomstene la du nok bedre merke til litt tidligere i vår, som gåsunger.

Bjørkerakler. Foto: Shutterstock
Bjørkerakler. Foto: Shutterstock

Fra blomster til frø

Ospa og selja har altså allerede fått ferdig årets frø, og er i gang med spredningen. Om ikke lenge er det bjørkefrøa på lette vinger som vil tapetsere vindusruta di. Grana og furua, derimot, er ikke så raske på dette med frøproduksjon. Nå spres pollenet i store skyer med vinden, hunnblomstene befruktes, og så starter ventetida. Bartrea våre går nemlig «gravide» en god stund: om sommeren i år blir bra, modnes frøa i grankonglen, og er klare til å slippes fri utpå ettervinteren neste år. Furua venter enda lenger: neste sommer vil du se hunnblomstene som har blitt omdannet til en grønn kongle, den såkalte «grønnskollingen». Først sommeren deretter igjen kommer de ferdige, brune konglene, som så utpå seinhøsten og vinteren åpner seg og slipper ut frøene.

Om ikke lenge er det bjørkefrøa på lette vinger som vil tapetsere vindusruta di.

Line Nybakken

Tåler trærne årets blomstring?

Sommeren i fjor var imidlertid ikke bare varm, den var også ekstremt tørr. Jeg har fått spørsmål om alt dette kan bli i meste laget for trærne? Er det fare for at de dør? Forskning har vist at blomstring også påvirkes positivt av forsommertørke, så slik sett var sommeren i fjor den perfekte opptakten til den masseblomstringen vi nå ser. Dette passer imidlertid ikke særlig godt med ideen om at trærne blomstrer når de har et energioverskudd. Tørke reduserer veksten hos de fleste treslag, og særlig hos grana. Er blomstring etter varme og tørke heller en tilpasning til å få spredd avkommet sitt før en mulig død? Det er en av forskernes hypoteser. Andre har spekulert i at tørke ofte følges av skogbrann, og at det slik er en god tilpasning til å raskt få etablert ny skog etter en slik katastrofe. Vi vet ikke hvilken forklaring som er den riktige, men tilsynelatende ser de fleste større trær ut til å ha klart seg godt gjennom fjoråret, og står grønne og fine igjen nå, til tross for at mange lauvtrær ble gule og bladfrie altfor tidlig i fjor. Men etter den kraftige blomstringen blir det sannsynligvis dårlig med vekst og overskudd også dette året, så for trærne sin skyld får vi nesten håpe det blir mye regn neste sommer…