Navnet “dyrk del gro” springer ut fra ideen om at ved å utforske hva som skjer i oss selv i møte med andre mennesker, og hva vi trenger for å imøtekomme egne behov (dyrk), samt dele våre erfaringer og føle tilhørighet (del), vil vi utvikle oss og kunne ta vare på oss selv og hverandre i et langt yrkesliv (gro). Inspirasjonen til navnet kommer fra at naturen har spilt en sentral rolle i vennskapet vårt og på veien til å utvikle denne bloggen. Vi vil skrive mer om dette i senere innlegg.

Denne bloggen er skrevet til deg som jobber innenfor helsesektoren eller av ulike grunner er tett på andre mennesker som lider, som for eksempel sykepleiere, psykologer, politi, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, miljøterapeuter og flyktningkonsulenter. Disse og mange andre faggrupper kan i jobben sin møte på sorg, sykdom, vold, rusmisbruk, omsorgssvikt, ensomhet, fattigdom eller håpløshet.Vi kommer til å referere til alle disse rollene under fellesbetegnelsen hjelper. De har til felles at de bistår andre mennesker gjennom kriser, vanskelige situasjoner og endringsprosesser.

Vi jobber selv som psykologer og opplever at arbeidshverdagen er meningsfull og berikende. Å ta innover seg andres lidelse kan imidlertid også være belastende. Dette snakkes det i mindre grad om og er et tabubelagt emne. På tross av at det er begrenset med norsk faglitteratur om dette, har Per Isdal med boken “Smittet av vold” (2017), og Marie Haavik og Siri Toven med boken “Ivaretakelse av hjelpere” (2020), rettet søkelyset mot belastningskonsekvenser i hjelpeyrket og inspirert oss til å starte dette prosjektet.

Med denne bloggen ønsker vi å bidra videre til at tabuet brytes ved å belyse og normalisere at man som hjelper, ikke er immun mot å bli påvirket av jobben. Grunntanken bak det vi arbeider med er at vi som mennesker vokser, lærer og utvikler oss i relasjon til andre. Dette gjelder ikke kun de vi hjelper, men også hjelperen selv. Vi tror derfor at hjelpere vil ha utbytte av å utveksle erfaringer og kunnskap om hvordan vi berøres av jobben på godt og vondt. Dette har vi selv følt betydningen av i prosessen av å lage denne bloggen, og har bidratt til at vi forstår våre reaksjoner bedre og føler oss mindre alene i dem.

Selv om du som leser ikke kjenner deg igjen i å være preget av arbeidet, tenker vi likevel at alle kan ha godt av mer selvmedfølelse. I en hjelperolle er man oppmerksom på andres følelser og behov store deler av dagen, og fortjener å rette fokus mot seg selv.

Vi ønsker å fremme åpenhet og fokus på hvordan man kan ivareta seg selv i hjelpeyrker, men vi sitter ikke på fasiten. Derfor vil vi utforske og lære mer om dette emnet og håper du vil ta del i denne prosessen. Vi tror vi kan beskytte oss selv bedre og samtidig fremme engasjement og tilfredshet i arbeidet, ved å spørre, lytte, dele og støtte.

Bloggen vil belyse temaer som selvmedfølelse, tilhørighet, mestring og mening. Det er i denne sammenheng umulig å unngå selvkritikk, utilstrekkelighet, følelsen av å være inkompetent, overveldet, eller frakoblet. Vi tror mange vil kunne kjenne seg igjen i temaene fordi de omfatter opplevelser og følelser som er felles for det å være et menneske og medmenneske, både i hjelpeyrker og andre yrker.

Vi ses på veien,

Kaja og Henriette