I møte med mennesker som har det vanskelig kan vi bli frustrerte, sinte og irriterte. Da kan det være vanskelig å kjenne på medfølelse. Dette kan gjøre at vi skammer oss og får dårlig samvittighet, når vi som hjelpere forventes å være varme, tålmodige og empatiske.

Det er viktig å understreke at det er naturlig å kjenne på alle disse følelsene. Det betyr ikke at vi er en dårlig hjelper, eller et dårlig menneske. Vi kommer i kontakt med disse følelsene nettopp fordi vi er mennesker. Følelsene kan oppstå av ulike årsaker. De kan komme når vi føler at noen tråkker over grensene våre, når vi kjeder oss eller føler oss avvist. De kan oppstå når den andre personen trigger en følelse av hjelpeløshet i oss som gjør at vi føler oss like stagnerte som personen vi forsøker å hjelpe.

Hvordan kan vi håndtere at vi mister tilgangen på empati?

Det viktigste er å forsøke å anerkjenne følelsene og akseptere at de er der. Følelsene kan fortelle oss noe viktig om våre egne behov, eller om behovet til personen vi prøver å hjelpe. Ved å bli bevisst på hva som skjer i oss selv i møte med den andre, vil det bli lettere å skille egne følelser fra den andres. Når dette skillet blir utydelig går vi fort i blinde. Når vi utforsker og identifiserer hva som kan hindre oss i å kjenne medfølelse, er vi et steg nærmere denne følelsen.

Psykolog Nicole Arzt anbefaler følgende: «localize the pain when you lose your empathy». Noen ganger er en persons smerte åpenbar, andre ganger gjemmer den seg bak et forsvar eller en fasade. Vi har alle ulike måter å skjule smerten vår på, nettopp for å beskytte oss mot den. Hvis vi klarer å finne og få kontakt med denne smerten vil vi ha lettere for å få tilgang på medfølelse. Dette kan vi gjøre ved å stille oss selv spørsmål som: Hvilken funksjon har personens handlinger og ord? Hva er det som er smertefullt og hvorfor? Hva pleier å gjøre det lettere for meg å komme i kontakt med en annen persons smerte? Har personen aktivert noen følelser i meg som jeg synes det er vanskelig å akseptere?

Frykt ikke hvis du lokaliserer smerten, men likevel ikke kjenner medfølelse. Noen ganger trenger vi ikke å endre følelsene våre, men simpelthen være villige til å ha dem, eller snarere fraværet av dem. Det betyr ikke at vi liker det, eller har lyst til at det skal være sånn, men derimot at vi er villige til å romme opplevelsen for det den er. Vi kan ta gode valg og beslutninger for oss selv og menneskene vi skal hjelpe uavhengig av våre følelser. Vi kan handle i tråd med våre verdier uten å la oss bli styrt av følelsene våre eller frykte dem.

Det er likevel viktig å nevne at dersom du over tid strever med å kjenne medfølelse og dette går utover din tilfredshet på jobben og i livet, kan det være lurt å få hjelp til å finne ut hva dette handler om. Forsøk å gi deg selv den samme rausheten du gir alle de du hjelper hver dag. Du fortjener det.

Hilsen Kaja og Henriette

- Vi ses på veien

Referanse:

Arzt, N. (2020). Sometimes Therapy is Awkward. HMDpublishing.