Hvordan går det egentlig med den psykiske helsen til barn og unge med nevroutviklingforstyrrelser? Og hvordan kan vi få pålitelig informasjon om dette, når dem det gjelder kan ha vansker med å uttrykke seg om noe så abstrakt som egen psyke?

Forskningsstudier viser veldig sprikende tall på forekomst av atferdsvansker og emosjonelle vansker hos barn og unge med utviklingshemming og/eller autisme. Det skyldes at det kan være utfordrende å kartlegge slike vansker fordi unge med utviklingshemming kan ha vansker med å beskrive tanker og følelser, de kan ha uvanlige symptomer eller at autismevanskene kan være vanskelig å skille fra for eksempel angst og atferdsvansker. For den unge og familien er det viktig at atferdsvansker og emosjonelle vansker fanges opp, slik at best mulig behandling kan gis.

Men kan vi stole på at kartleggingsverktøy som brukes i helsetjenesten egner seg for unge med utviklingshemming eller autisme?

Universitetssykehuset i Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har testet ut og evaluert flere kartleggingsverktøy i barnehabiliteringstjenesten.

Mellom 2012 og 2016 deltok 331 barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser i studien. Det ble blant annet samlet inn informasjon om barnas psykiske helse, barnas kognitive nivå, hvordan barna klarte seg i hverdagen, foreldrebelastning, foreldrenes oppdragerstil, og sosiale faktorer.

Så mange som en fjerdedel av alle barna i utvalget viste tegn på atferdsvansker og/eller emosjonelle vansker. Angstlidelser, opposisjonell atferd, og depresjon var de mest forekommende vanskene. Nesten 10 prosent av alle barn som deltok hadde to eller flere diagnoser på psykiske lidelser.

Studien viste at kartleggingen av disse emosjonelle vanskene og atferdsvanskene var gyldig. Det vil si at de brukte kartleggingsinstrumentene gir pålitelig informasjon om den psykiske helsen til barn og unge med utviklingshemming og/eller autisme. Studien viste også at emosjonelle vansker og atferdsvansker hos barn og unge med autisme og/eller utviklingshemming har sammenheng med de samme risikofaktorene som hos barn og unge uten nevroutviklingsforstyrrelser, som bl.a. foreldrebelastning og uhensiktsmessig foreldre-barn samspill.

Forskerne fant også at barn og unge med emosjonelle vansker og atferdsvansker hadde flere utfordringer i og utenfor hjemmet enn det som kunne tilskrives utviklingshemmingen eller autismevanskene. Dette understreker viktigheten av å kartlegge angst, depresjon og atferdsvansker hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser slik at hjelp kan gis for disse vanskene.

Resultatene fra denne studien bidrar med nyttig kunnskap om viktigheten med å ta i bruk kvalitetssikrede måleinstrumenter for å kartlegge psykiske vansker hos barn og unge med utviklingshemming og/eller autisme. Selv om disse barna har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, er det viktig å være klar over at dette ikke automatisk ‘hører med’ til diagnosen. Derimot understreker studien betydningen av å se barnet i kontekst. Et godt tiltak for å motvirke atferdsvansker og emosjonelle vansker hos barn og unge med autisme og/eller utviklingshemming, kan være å styrke familiene til disse barna, for eksempel ved hjelp av familieveiledning, økonomiske ytelser, og tilstrekkelig avlastning. Hvis familien som helhet fungerer bra, blir det mer sannsynlig at barnet også har det bra.

Kilde:

Halvorsen, M., Mathiassen, B., Myrbakk, E., Brøndbo, P.H., Sætrum, A., Steinsvik, O.O. & Martinussen, M. (2019). Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaedriatic sample. Research in Developmental Disabilities (85), 217-228. DOI: 10.1016/j.ridd.2018.11.005.