Torsdag 10.oktober er verdensdagen for psykisk helse. Jeg liker at det heter verdensdagen for psykisk «helse», ikke verdensdagen for psykisk «lidelse» eller psykisk «sykdom». For selv om mange vil oppleve psykisk lidelse i løpet av livet, har vi alle sammen en psykisk helse. Alle uten unntak. Menn med motorsykkel og skinnjakke, flinke piker, småtasser i barnehagen, gråhårete psykiatere. Så også personer med utviklingshemming.

Og når vi innser at alle har en psykisk helse, skjønner vi kanskje også at vi må ta vare på den? Vår psykiske helse trenger pleie og omsorg, akkurat som resten av kroppen. Hvordan vi tar vare på vår psykiske helse, varierer sannsynligvis fra person til person. Noen foretrekker yogaens rolige pust, andre har det best når de kan skue utover et storslått fjellandskap, enda andre blir lett til sinns av å omringe seg med venner. Hva gjør deg glad?

Ja, hva gjør deg glad? Det var nettopp dette spørsmålet som en forskergruppe i England stilte til 20 voksne med utviklingshemming. Vi vet at personer med utviklingshemming er mer utsatt for psykiske lidelser enn folk flest. Men det hører sjeldenhetene til at forskere spør personer med utviklingshemming direkte hva som skal til for at de skal føle seg lykkelige.

I studien identifiserte deltakerne forskjellige miljøfaktorer som påvirker deres tilfredshet med livet. Noen av de viktigste faktorene var å kunne oppleve valgmulighet og selvstendighet, å ha aktiviteter å gå til, å ha en verdsatt sosial rolle, og å oppleve gode sosiale relasjoner.

Deltakerne framhev at det var viktig for dem å kunne ta egne valg i livet, og ikke å være avhengig av foreldre eller tjenesteytere hele tiden. De likte at de kunne velge å bo sammen med venner eller kjæreste, og de syntes det var viktig å lære nye ferdigheter som kunne hjelpe dem på vei til mer selvstendighet, som for eksempel å lære hvordan man kan ta tog på egenhånd eller hvordan man lager middag.

Deltakerne rapporterte videre at de ble lykkelige av å kunne delta på aktiviteter, som for eksempel å dra på shoppingtur til en annen by eller å gå på kafé med venner. Å ha et sted å gå til, som for eksempel et dagsenter, og å ha noe å gjøre var viktig for følelsen av psykisk velvære. Informantene opplevde også at det var fint å være med på aktiviteter i nærmiljøet, som for eksempel å gå og se en fotballkamp.

Opplevelsen av å ha en verdsatt sosial rolle var også avgjørende for den gode følelsen. Det er viktig å ha en jobb og/eller en rolle som er betydningsfull for en selv og for andre.

Til slutt ble gode sosiale relasjoner framhevet som en sentral faktor som påvirker den psykiske helsen. Deltakerne i studien fortalte at det var av stor betydning å ha venner og familie som man kan treffe, og at man har tillitsfulle relasjoner til tjenesteytere.

Funnene i denne studien er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Hva som gjør et menneske med utviklingshemming tilfreds med livet ser ikke ut til å være så veldig forskjellig fra hva som er viktig for mennesker uten utviklingshemming. Men det som er fint med denne studien, er at forskerne spør personer med utviklingshemming selv om hva som gjør dem glade. Ingen omveier via tredje personer, bare å snakke direkte med dem det gjelder. Det i seg selv må vel være bra for den psykiske helsen.

Kilde:

Haigh, A., Lee, D. Shaw, C., Hawthorne, M., Chamberlain, S., Newman, D.W., Clarke, Z., Beail, N. (2013). What Things Make People with a Learning Disability Happy and Satisfied with Their Lives: An Inclusive Research Project. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 26(1), 26-33. DOI: https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/jar.12012

http://www.youtube.com/watch?v=Ph5Kb-Pjnx8

Sjekk også denne siden:

https://verdensdagen.no/