Europa lider seg for øyeblikket gjennom en ny og enda heftigere koronabølge enn den vi var vitne til i våres. Helsevesenet i mange land er under et uholdbart press, og en ny nedstenging av samfunnet virker mange steder uunngåelig.

I Norge er vi foreløpig relativt skånet, hvilket kjøper oss noe tid til å forberede oss på det som kan komme. Vi rekker å se til andre land og lære av deres erfaringer, slik at vi kanskje kan håndtere situasjonen litt bedre her hjemme.

En kvalitativ studie fra Nederland undersøkte hvordan voksne med utviklingshemming opplevde nedstengingen av samfunnet under den første koronabølgen. Smittevernreglene og tiltakene i Nederland var sammenlignbare med dem som ble innført i Norge i mars: Skoler og arbeidsplasser ble stengt, befolkningen ble oppfordret til å holde seg hjemme, og 1,5-meters regelen ble innført.

Det kan være vanskelig nok for personer uten utviklingshemming å forstå og tilpasse seg en slik brå endring i hverdagen. For personer med utviklingshemming viser det seg at det kan være enda mer utfordrende å etterleve disse nye reglene.

Forskerne bak studien identifiserte tre hovedtemaer i intervjuene: 1) Personer med utviklingshemming savnet sosial kontakt, 2) Hverdagen ble dramatisk endret, og 3) Personer med utviklingshemming hadde vansker med å forstå smittevernreglene.

Personer med utviklingshemming har i utgangspunktet færre sosiale relasjoner enn personer uten utviklingshemming. Da samfunnet stengte ned, ble det enda vanskeligere å opprettholde sosiale kontakter. Informantene i studien brukte sosiale medier og videosamtaler for å kommunisere med venner og familien under nedstengingen, men dette opplevdes som mindre tilfredsstillende enn å treffes fysisk. For noen kunne videosamtalene dessuten forsterke følelsen av avstand og isolasjon. De savnet å kunne gi en klem.

Den endrede hverdagen opplevdes også som utfordrende. Informantene syntes det var vanskelig og kjedelig å være hjemme hele tiden, og de manglet struktur når det ikke var jobb eller dagsenter å gå til. Noen syntes likevel at det var enklere med hjemmekontor, da de enklere kunne ta pauser når de følte behov for det.

Myndighetenes informasjon om smittevernreglene viste seg vanskelig å forstå for personer med utviklingshemming. De opplevde utfordringer både med å ta innover seg informasjonsmengden og med å forstå innholdet i nye og stadig endrende forholdsregler. Samtidig følte de et ansvar for å ivareta egen og andres helse. Når det da var usikkerhet knyttet til hva som var forventet sosial atferd, kunne dette føre til angst og uro.

Disse funnene gir oss nyttig kunnskap om hvordan vi kan sikre at personer med utviklingshemming blir ivaretatt under denne pandemien. Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemming (NAKU) var tidlig ute med å koordinere utarbeidelsen av lettfattelig informasjon om korona og smittevernregler. Videre kan det være viktig å tilby personer med utviklingshemming teknisk hjelp til å bruke digitale plattformer som kan sikre et minimum av sosial kontakt med venner og familie. Det kan også legges til rette for at sosial kontakt og vennetreff kan skje innenfor trygge rammer. Og når skoler og arbeidsplasser stenger, må andre tiltak på banen for å skape struktur i hverdagen.

På ett eller annet tidspunkt kommer pandemien til å gå over, og vi vil forhåpentligvis kunne gjenoppta et liv som ligner i stor grad på livet som vi levde før korona. Men inntil da må vi ikke glemme personer med utviklingshemming, som kan trenge litt ekstra hjelp til å komme gjennom denne unntakstilstanden.

Kilde:

Embregts , P.J.M.C., van den Bogaard, K.J.H.M., Frielink, N., Voermans, M.A.C., Thalen, M. & Jahoda, A. (2020). A thematic analysis into the experiences of people with a mild intellectual disability during the COVID-19 lockdown period. International Journal of Developmental Disabilities, Online first. DOI: 10.1080/20473869.2020.1827214