Ni evidensbaserte tips for å forbedre leseferdigheter hos elever med utviklingshemming
Er du en av dem som leser overalt og hele tiden: julenøtter på melkekartongen, avis ved frokostbordet, høstens roman på sofaen? Reklame, informasjonsskriv, tekstmeldinger, møteinnkallinger? Vi leser mengder av tekst, og navigerer daglig mellom store kvantum av nyttig og unyttig informasjon. Det å mestre lesing er et viktig premiss for å kunne delta i samfunnet.
Men mange med utviklingshemming sliter med nettopp dette. En studie fra 2001 anslo at kun en femtedel av individer med lett til moderat utviklingshemming har tilstrekkelig gode leseferdigheter. Også nyere studier antyder at elever med utviklingshemming har betraktelig dårligere leseferdigheter enn andre elever. Her har vi som er spesialpedagoger med andre ord en utfordring, for det å lære elever med utviklingshemming å lese, er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre. Derfor følger her noen tips til leseopplæringen:
1) Ha tydelige hovedmål
Det er selvsagt viktig å ha læringsmål for nåværende skoleår, men tenk også på langsiktige mål for eleven. Hvilke mål er viktige for eleven, og hvordan skal målene oppnås? Eleven selv og foresatte bør ha en viktig stemme i utformingen av hovedmål. Et mål om mestring av leseferdigheter vil kunne bidra til økt selvstendighet i voksenlivet, men når vet du at målet er nådd? Hva bør eleven kunne lese og forstå? I utformingen av opplæringsmål bør det også formuleres kriterier for måloppnåelse.
2) Kartlegging av nåværende nivå
Før du staker ut en vei for opplæringen, trenger du informasjon om elevens styrker og utfordringer. Kartleggingen bør være detaljert nok, slik at den kan resultere i relevante delmål for eleven.
3) Delmål er motoren i det daglige pedagogiske arbeidet
Tenk nøye gjennom hvilke delmål som vil hjelpe eleven til å nå de større målene. Ta utgangspunkt i hvor eleven befinner seg, slik at det kan jobbes i elevens nærmeste utviklingssone. Hvor mye tid bør det settes av for å oppnå målene, og hvilke metoder skal anvendes? Hvordan skal målene evalueres?
4) Systematisk og eksplisitt opplæring
Leseopplæringen er for viktig til at den kan være tilfeldig. Bruk helst et evidensbasert leseprogram for å sikre den nødvendige systematikken, og gjør eventuelt nødvendige tilpasninger for din elev med utviklingshemming. Intensiv leseopplæring vil ofte kreve opplæring i 1:1 situasjon eller i små grupper. Dette er en oppgave for en (spesial)pedagog, ikke for en ufaglært assistent.
5) Intensiv opplæring
Elever med utviklingshemming lærer sakte, og det vil være behov for intensiv opplæring med høy intensitet og mange repetisjoner, samt fokus på generalisering av ferdigheter. Da er det viktig med variasjon i oppgavene! Bruk ark og blyant, men også apper, lek, spill, og alt det kreative du kan komme på. På denne måten kan du skape mange læringssituasjoner uten at eleven går lei.
6) Sakte går også
Selv om en elev fortsatt ikke har knekt lesekoden i femte klasse, er alt håp ikke ute. Forskning viser at elever med utviklingshemming kan fortsette å forbedre sine leseferdigheter gjennom ungdomstiden og til og med i voksenlivet. Ikke gi opp! Dersom et delmål ikke er nådd innen den satte tiden, betyr dette ikke nødvendigvis at målet var feil. Prøv å justere veien til målet først, før du endrer selve målet.
7) Følg med på fremgangen
Ikke vent med å evaluere elevens utvikling til slutten av året. Samle inn data underveis, slik at måloppnåelse kan vurderes kontinuerlig. Med kontinuerlig evaluering kan arbeidsmåter tilpasses elevens resultater, og du kan glede deg sammen med eleven over små fremskritt.
8) Skap et stimulerende lesemiljø
Gjør bøker og annet lesestoff attraktivt og lett tilgjengelig for eleven. Husk at de voksne fungerer som rollemodeller, og samarbeid med familien kan bidra til at lesing får en større plass i elevens liv.
9) Bruk elevens egne interesser
De færreste liker å holde på med noe som de ikke er gode på. Sliter eleven med motivasjon for lesing, så kan det være fornuftig å ha en samtale med eleven om hva han eller hun ønsker å jobbe med av leseferdigheter. Selvvalgte mål vil ofte ha større personlig relevans, og da vil også motivasjonen for å jobbe med målet være større.
Lykke til med leseopplæringen!
Kilder:
Channell, M.M., Loveall, S.J. & Conners, F.A. (2013). Strengths and weaknesses in reading skills in youth with intellectual disabilities. Research in Developmental Disabilities, 34, 776-787. DOI: 10.1016/j.ridd.2012.10.010.
Garrels, V. (2018). Student-directed learning of literacy skills for students with intellectual disability. Journal of Research in Special Educational Needs, Online first. DOI: 10.1111/1471-3802.12442.
Katims, D.S. (2001). Literacy assessment of students with mental retardation: An exploratory investigation. Education and Training in Mental Retardation and Developmental Disabilities, 36(4), 363-372.
Lemons, C.J., Allor, J.H., Al Otaiba, S. & LeJeune, L.M. (2016). 10 research-based tips for enhancing literacy instruction for students with intellectual disability. TEACHING Exceptional Children, 49(1), 18-30. DOI: 10.1177/0040059916662202.
Van Wingerden, E., Segers, E., van Balkom, H. & Verhoeven, L. (2017). Foundations of reading comprehension in children with intellectual disabilities. Research in Developmental Disabilities, 60, 211-222. DOI: 10.1016/j.ridd.2016.10.015.