Verdens totale årlige energiproduksjon er på ca. 600 EJ, hvorav mesteparten kommer fra kull, olje og naturgass (Kilde: IEA). Fordelt jevnt utover hele klodens overflate gjennom året, tilsvarer dette en oppvarmingsrate på ca. 0,04 W/m2.

Samtidig har man med ARGO-bøyer og satellitter målt at klodens energi-ubalanse mot verdensrommet det siste tiåret har vært ca. 0,6 W/m2.

Den menneskeskapte produksjonen av energi utgjør altså mindre enn 10 % av den observerte globale oppvarmingen. Mesteparten av den pågående globale oppvarmingen skyldes nemlig det stadig tettere «varmeteppet» av drivhusgasser i atmosfæren, som fortsatt slipper litt mer sollys inn enn det slippes varmestråling og reflektert sollys ut.

Det er i lys av dette regnestykket at solenergi er en del av løsningen på klimaproblemet. Riktignok vil flere solceller på hustak og ved bakken holde tilbake enda litt mer av den energien vi mottar fra sola, men hvis dette gir redusert bruk av fossil energi, så vil det netto kunne bidra til mindre global oppvarming.

Solkraftverk i rommet?

Siden vi nå både har en klimakrise og en energikrise, så har rom-ingeniører rundt om i verden funnet fram gamle tegninger og likninger for et konsept som i sin tid ble forkastet som totalt urealistisk: Store solkraftverk i rommet, som kan sende energi via mikrobølger ned til store antenne-parker på bakken eller på sjøen.

Både i USA, Japan, Kina og i Europa regnes det på nytt på slike konsepter. Hva er det som har endret seg?

• Økt fokus på energisikkerhet (Ukraina-krigen)
• Økt forståelse av klimaproblemets kompleksitet (vi passerer snart 1,5 grader)
• En frykt for varig høye priser på grønn energi
• Lavere priser for bæreraketter
• Ny teknologi for ubemannet montering av store strukturer i rommet

Typiske parametere for et 2 GW solkraftverk i rommet kan, ifølge European Space Agency, være:

• Bane: Geostasjonær
• Solpaneler: Diameter 2 km
• Antenne-areal for mottaker på bakken: 7 km x 13 km
• Nedlink-frekvens: 2,45 GHz

Hva slags investeringskostnader snakker man om? Vel, ESA antyder at et stort solkraftverk i rommet kan komme til å koste omtrent det samme som et nytt stort atomkraftverk på bakken, og at teknologien kan være moden for full implementering på 2040-tallet.

Innvendingene

I tillegg til store investeringskostnader og høy teknologisk kompleksitet, så har den klassiske innvendingen mot dette konseptet alltid vært at mikrobølgestrålen kan være farlig (folk, fugler, fly, ionosfæren, været). Og at den som styrer satellitten, faktisk har et strålevåpen i rommet. Men også her kan det tenkes teknologiske løsninger på problemet.

Og det finnes fortsatt øde landområder, grunne havområder eller store innsjøer i verden hvor man kan ha plass til mottakerantenner for å koble satellitten til strømnettet.

Veien videre

I år pågår det innledende studier og diskusjoner i ESA for å avklare om det skal fremmes et solkraftverk-teknologiprogram («Solaris») på ESAs ministerkonferanse i november.

Og ryktene i rom-verdenen sier at Kina allerede har klare planer om å demonstrere leveranse av strøm til bakken fra et lite kraftverk i rommet ...

Fortsatt litt skeptisk? Jeg også, men kanskje er det riktig å se på dette med nye øyne nå. Og det skader i hvert fall ikke å regne grundig på det.