Posttraumatisk stress etter fødsel er et tema få snakker om, men som påvirker mange mødres liv, både fysisk og psykisk. Rundt én av ti kvinner utvikler symptomer på posttraumatisk stress (PTSD), etter å ha født. Det er på tide at vi snakker mer åpent om dette. 

Hva er posttraumatisk stresslidelse (PTSD)? 

Posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, er en tilstand som kan oppstå, etter man har gjennomgått en svært traumatisk opplevelse. Selv om denne lidelsen først ble formelt anerkjent etter første verdenskrig, har slike traumer alltid vært en del av menneskers erfaringer (1).

Da soldatene kom hjem fra skyttergravene, led mange av en underlig tilstand kjent som "shell shock". Symptomene de opplevde varierte fra ukontrollerte rykninger og lammelser, til intense mareritt og angst. 

Legene antok først at det var en nervesykdom forårsaket av eksplosjoner, men etter hvert forsto man at dette dreide seg om en psykologisk tilstand, utløst av de ekstreme psykiske påkjenningene soldatene hadde vært utsatt for. 

Dessverre ble mange møtt med lite forståelse og ofte anklaget for feighet og svakhet. Det skulle faktisk drøye helt til 1980-tallet før PTSD ble definert som en diagnose. I dag vet vi at PTSD ikke bare handler om krig, eller voldelige hendelser, det kan også ramme mødre etter en fødsel. 

Hva er fødselsrelatert PTSD?

At en tilstand som PTSD kan ramme kvinner etter en fødsel, ble lenge ansett som usannsynlig. Fødsel har ofte blitt idealisert som en “naturlig del av livet”, og kvinner har historisk blitt forventet å tåle smerte og risiko uten å klage. 

Dette har ført til at mange traumatiske fødselsopplevelser har blitt bagatellisert, eller oversett (2). Selv i dag kan kvinner oppleve at deres frykt og smerte under fødsel ikke blir tatt på alvor. 

Symptomer på posttraumatisk stress kan oppstå etter en fødsel, og i sjeldne tilfeller utvikle seg til full PTSD. Dette kan skje hvis kvinnen opplever tap av kontroll, frykt for eget, eller barnets liv, alvorlige komplikasjoner, eller medisinske inngrep som virker skremmende, eller invaderende. 

Det er viktig å anerkjenne at fødselsrelatert PTSD er en reel og alvorlig lidelse, som fortjener like mye oppmerksomhet som PTSD etter andre traumer (2). Det var først på 2000-tallet, da forskningen på fødselsrelaterte traumer begynte å få oppmerksomhet, at sammenhengen mellom PTSD og fødsel ble mer allment anerkjent.

Symptomer på fødselsrelatert PTSD

Kvinner med fødselsrelatert PTSD kan oppleve flashbacks til traumatiske øyeblikk under fødselen, mareritt, panikkanfall, eller dyp følelse av maktesløshet (3). Jeg har møtt kvinner som forteller at de unngår sykehus, eller samtaler om fødsler, fordi det bringer alt tilbake. 

Andre beskriver en konstant alarmberedskap, som om noe farlig kan skje, når som helst. Disse symptomene kan gjøre det vanskelig å nyte morsrollen. 

De kan også kjenne på en følelsesmessig nummenhet, som gjør det vanskelig å føle glede. Følelsen av å være “fanget” i de traumatiske minnene kan føre til søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. 

Risiko for å utvikle fødselsrelatert PTSD

Ingen fødsel er lik, og det som kan føles overveldende og truende for én kvinne, kan oppleves helt annerledes for en annen. Risikoen for å utvikle symptomer på posttraumatisk stress handler ofte om den subjektive opplevelsen av fødselen, ikke nødvendigvis alvorligheten, slik helsepersonell vurderer det (4). 

Allikevel ser man at alvorlige komplikasjoner, som kraftige blødninger, eller behov for intensivbehandling av mor eller barn, vanligvis er triggere. Obstetriske komplikasjoner kan ikke alltid unngås, men en nøkkel til å forebygge posttraumatisk stress, er god kommunikasjon og støtte fra helsepersonell under og etter fødselen (5).

Kvinner med tidligere psykiske helseplager er mer sårbare (6). Det samme gjelder for dem som har vært gjennom traumatiske hendelser tidligere i livet, som dødfødsel, komplikasjoner i tidligere fødsler, eller fysiske og psykiske overgrep (6). 

Vi vet at alvorlige traumer kan gjøre både kroppen og hjernen mer følsom, og at kvinner med tidligere alvorlige traumer har økt sårbarhet for stress og nye traumer.

Påvirkning på morsrollen

For noen kvinner kan stressymptomene føre til en følelse av emosjonell nummenhet, som beskrives som en tilstand, der man føler seg emosjonelt distansert fra egne og andres følelser. Dette kan gjøre det utfordrende å knytte bånd til barnet sitt. 

Stressreaksjonen kan også føre til økt fysiologisk aktivering og angst, noe som kan gjøre det vanskelig for forelderen å slappe av og være til stede for barnet. I tillegg kan søvnproblemer og utmattelse forverre dette. 

Ammingen kan påvirkes, og forskning viser at mødre med alvorlig PTSD ofte ammer mindre (7). Når moren sliter, kan barnet også merke det, og i noen tilfeller kan det påvirke barnets emosjonelle utvikling (8). Traumet kan føre til svingninger mellom avstand og overbeskyttelse. 

Noen mødre kan bli overbeskyttende av frykt for at noe skal skje med barnet, mens andre kan trekke seg unna. En tilstedeværende, frisk og sensitiv partner, og god sosial støtte rundt familien virker imidlertid kompenserende.

Behandling av fødselsrelatert PTSD

Heldigvis finnes det gode behandlingsmetoder. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi, en type samtaleterapi, har vist seg effektiv for behandling av fødselsrelatert PTSD (3). 

For noen kan en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og medisiner, som antidepressiva, være nødvendig. Tidlig identifisering av symptomer og rask igangsetting av behandling er avgjørende for å hindre at symptomene utvikler seg til en mer varig tilstand.

Kvinner med tidligere traumatiske fødselsopplevelser bør ta dette opp med helsepersonell før en ny fødsel, slik at man kan legge en plan for å redusere risikoen for re-traumatisering. 

Frykten for å oppleve det samme igjen kan være en stor belastning og påvirke både parforhold og beslutninger om fremtidig familieforøkelse. Noen kvinner unngår å bli gravide på nytt, og noen foretrekker keisersnitt ved senere fødsler (9). Planlagt keisersnitt kan i enkelte tilfeller redusere angst og gi bedre kontroll over fødselsopplevelsen (10). 

Hvorfor er det viktig å snakke om fødselsrelatert PTSD? 

Mødre som opplever fødselsrelatert PTSD, kan føle seg misforstått og alene. Skam, og skyldfølelse over ikke å nyte morsrollen er vanlig. Fødsel kan være både fantastisk og skremmende, og vi må anerkjenne begge deler. 

En fødsel varer kanskje bare noen timer, men den kan sette spor for livet – både gode og vonde. Mange kvinner kan fortelle i detaljer om sine fødsler, selv om de for lengst er blitt gamle.

På samme måte som samfunnet lenge manglet forståelse for soldatenes mentale sår, har kvinners erfaringer i fødsel vært undervurdert. Soldatenes traumer har bidratt til en utvidet forståelse av PTSD, og nå begynner også kvinners åpenhet om fødselstraumer å bryte ned stigmaet, og oppmuntre flere til å søke hjelp tidlig.

Historien viser, både på slagmarken og i fødestuen, at traumer ikke bare er synlige arr, men også kan være usynlige byrder som krever tid, forståelse og omsorg for å leges. Det er på tide at vi tar kvinners mentale helse på alvor og gir dem den støtten de fortjener. 

Referanser

1. Kardiner A. The Traumatic Neuroses of War. Martino Publishing, 2012 Reprint of 1941 Edition. The Traumatic Neuroses of War - Google Books

2. Horsch A, Garthus-Niegel S, Ayers S, Chandra P, Hartmann K, Vaisbuch E, Lalor J. Am J Obstet Gynecol 2024; 230: S1116-S1127. Childbirth-related posttraumatic stress disorder: definition, risk factors, pathophysiology, diagnosis, prevention, and treatment - ScienceDirect

3. Slade P, Murphy A, Hayden E. Identifying post-traumatic stress disorder after childbirth. BMJ 2022 May 10:377: e067659. Identifying post-traumatic stress disorder after childbirth - PubMed

4. Garthus-Niegel S, von Soest T, Vollrath ME et al. The impact of subjective birth experiences on post-traumatic stress symptoms: a longitudinal study. Arch Women Ment Health 2013; 16: 1 – 10. [ PubMed ] [ CrossRef ]

5. Sjetne IS, Iversen HH. Women report better experiences from maternity care after postnatal consultations: A cross-sectional study. Patient education and counseling 2023.

6. Oh W, Muzik M, McGinnis EW, Hamilton L, Menke RA, Rosenblum KL. Comorbid trajectories of postpartum depression and PTSD among mothers with childhood trauma history: Course, predictors, processes and child adjustment. J Affect Disord 2016; 200:133-141, Comorbid trajectories of postpartum depression and PTSD among mothers with childhood trauma history: Course, predictors, processes and child adjustment - ScienceDirect

7. Garthus-Niegel S, Horsch A, Ayers S, Junge-Hoffmeister J, Weidner K, Eberhard-Gran M. The influence of postpartum PTSD on breastfeeding: a longitudinal population-based study. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29265443/ Birth, 2018.

8. Garthus-Niegel S, Ayers S, von Soest T, Eberhard-Gran M. The impact of post-traumatic stress disorder symptoms on child development: a population-based, 2-year follow-up study. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27682188/ Psychological Medicine 2017.

9. Heyne et al. Prevalence and risk factors of birth-related posttraumatic stress among parents: A comparative systematic review and meta-analysis https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35584590/

10. Garthus-Niegel S, von Soest T, Knoph C, Simonsen TB, Torgersen L, Eberhard-Gran M. The influence of women’s preferences and actual mode of delivery on posttraumatic stress symptoms following childbirth: a population based, longitudinal study. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24898436/ BMC pregnancy childbirth 2014.