Veien for babyen på vei ut av kroppen til mamma er ikke lang, men den er søren meg trang. Og det finnes kroppslige hindre for at fødselen skal gå greit, og som du ikke får gjort noe med selv. Det skrev jeg om i Fødeblogg 1.

Her kommer det du faktisk har mulighet til å påvirke, ifølge forskningen.

Det første er trening. En studie av norske damer i Mor og barn-undersøkelsen tyder på at de som trener tre ganger i uka (men hjelpe meg – hvem er disse superdamene? Vi er ikke alle Marit Bjørgen..) i graviditeten, reduserer risikoen for å føde store babyer.

En diger baby er naturlig nok vanskeligere å få ut enn en liten – men ikke dermed sagt umulig! En venninne av meg fødte sitt første barn, som var en sværing, på naturlig måte. Tro det eller ei – hun satt igjen med en positiv opplevelse av fødselen.

Tilbake til studien av de treningsmødrene og ungene deres. Blant førstegangsfødende kvinner var det rask gange og løping som påvirket risikoen mest, mens dansing og aerobic uten løp og hopp påvirket risikoen for høy fødselsvekt hos damer som hardde født før. Denne studien skrev vi om studien her på forskning.no.

• Les mer: Veltrent før fødsel

Det er viktig å si at størrelsen på babyen også påvirkes av genene barnet arver av mor og far, hvor tidlig barnet blir født, om det er tvillinger, om mors røykevaner, helse og etnisitet.

Det er også viktig (men forhåpentligvis ikke nødvendig) å si at det ikke er ønskelig at babyen skal bli født så liten som mulig. Gjennomsnittsvekta på barn som blir født i Norge er 3,5 kilo, ifølge Folkehelseinstituttets faktasider om lav fødselsvekt. 2,5 kilo er regnet som lav fødselsvekt. Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som et mål for helsetilstanden i en befolkning. At mange barn veier under 2500 gram når de blir født kan det tyde på underernæring eller andre helseproblemer i befolkningen, skriver fhi.no.

Men det kan altså hjelpe fødselen at du er i normalt god form – hvis du er så heldig at du ikke har hengt over doskåla i hele graviditeten eller at utmattelse eller et smerteridd bekken hindrer deg i å trene.

2.  Så var det frykten

En annen studie av norske kvinner tyder på at det kan være en fordel å ikke frykte fødselen. Det er ikke med god samvittighet at jeg trekker fram denne studien. Er du av de overveiende mange som frykter fødingen, blir det ikke nødvendigvis lettere hvis du vet at denne livgivende økta kan ta lenger tid dersom du sliter med disse følelsene og tankene.

Teorien til forskerne er at stressnivået ditt kan bremse riene, og dermed også fødselsforløpet. De vonde sammentrekningene må til når ungen skal ut den korte, men trange, veien. Og det finnes håp om å finne ro.

Kanskje kan det hjelpe med fødselsforberedende kurs, gravidyoga med pustekurs og å lytte til andre damer som har kommet helskinnet over på den andre siden. Kanskje hjelper det hvis moren din er med, eller du avklarer en konflikt med kjæresten din eller at du har med deg en fødselshjelper som får deg til å føle deg trygg. Hva du trenger er det du som vet best og du har rett til å få tilrettelagt fødselen slik at du kan få føle deg ivaretatt på den måten du ønsker.

..kanskje bør du unngå å lytte til damer som forteller hvor fryktelig det var å føde og heller oppsøke de fine fødselshistoriene. Husk at det er veldig trygt å føde i Norge.

3. Omgivelsene under fødselen

Når du kommer til stedet der du skal føde, kan du be om all informasjon vil ha om hva som skal og kan skje, og hva det er du kjenner i kroppen din gjennom fødselen. Å føle at du har en viss kontroll er viktig.

Hva vil gjøre deg trygg under fødselen?

En studie av fødende i England tyder på at damene som hadde en planlagt hjemmefødsel eller på en frittstående fødeavdeling sjeldnere måtte ha tiltak som epidural, bedøvelse og klipping, enn damer som fødte på sykehusets fødeavdeling.

Samtidig kan det være ulike årsaker til at damer gjerne vil føde hjemme, og ikke alle gir nødvendigvis like gode prognoser, forteller jordmorprofessor Ellen Blix som har hjulpet meg med å samle forskning til denne bloggen. Hvis du vil føde hjemme fordi du rett og slett er litt redd for selve sykehussettingen, er det ikke sikkert du bør velge hjemmefødsel likevel.

Det er oftest de som gjør det med denne begrunnelsen som blir overført til vanlig fødeavdeling i løpet av fødselen. De som føler seg trygge og ikke har store motforestillinger mot å føde på sykehus er de som oftest får ut babyen hjemme.

4. Riene – sterke smerter:

Rier er sammentrekninger som skal presse babyen eller babyene ut av livmoren og nedover i fødekanalen. Mange opplever de sterkeste smertene når riene er på sitt verste, altså når de jobber best for å få flytta på barnet. Andre kan synes det er vondest helt mot slutten, når babyen skal ut av ditt ekstremt talentfulle og oppofrende underliv.

Hvis riene stopper opp eller blir svakere – hva kan være forklaringene på det og hva gjør jordmødrene og legene?

Studier tyder på at epidural kan føre til at riene går langsommere og blir litt svakere, ifølge Ellen Blix. De som får epidural, får også oftere riestimulerende medikamenter. Det blir litt flere sugekoppforløsninger når moren har fått epidural, men ikke flere keisersnitt.

Men så var det dette med stressnivået og tryggheten. Hvis det roer deg ned og fjerner smerter som du har problemer med å håndtere, så hvorfor ikke? Her er fagpersoner litt uenige, men det er jo heller ikke de som ligger med beina og nervene i spenn og en livsendrende hendelse på vei ut av tissen.

Leiv Arne Rosseland, som er overlege og forskningsleder ved Akuttklinikken på Oslo Universitetssykehus blogger her på forskning.no. I innlegget sitt “Skal fødende kvinner få smertelindring” argumenterer han for en best mulig smertelindring slik at kvinner skal få en god fødeopplevelse. Han skriver samtidig om studier som viser at egne forventninger, det å føle seg involvert i beslutninger og å ha en omsorgsperson tilstede som gir god støtte, er vel så viktig som smertelindring. 67 prosent av førstegangsfødende og 36 prosent av flergangsfødende får fødeepidural på Oslo Universitetssykehus.

Rosseland anbefaler nettstedet med det innbydende navnet LabourPains.com for å finne god informasjon om smertelindring under fødselen. 

Det kan altså skje at epiduralen påvirker riene. Men det er faktisk heller ikke uvanlig at et vaktskifte, en endring i miljø eller en annen ytre forandring, kan gjenspeiles i riene. De kan bli litt svakere en stund. Jordmødrenes teori om dette er at den fødende mer eller mindre ubevisst blir usikker og at selv små mentale forandringer kan ha noe å si for riene under fødselen.

Kanskje stammer denne mekanismen fra tida da hunndyr/damer måtte være forberedt på å ta en pause under fødselen dersom det oppsto en utrygg situasjon, undrer Ellen Blix.  

Noen damer opplever det fint å føde i vann. Det kan du gjøre på flere av landets sykehus, for eksempel på ABC-klinikken på Ullevål sykehus, eller hvis du føder hjemme. En oppsummeringsstudie av hvordan vannføding fungerer smertelindrende ga imidlertid ingen klare beviser for at de fødende opplevde vannfødsel som mindre smertefullt. 

Hva følte du at hjalp deg da du fødte? Eller har du spørsmål som du vil ha som du synes jeg bør skrive om i denne bloggen? Skriv det gjerne i kommentarfeltet eller på e-post!

(Bildet av mor og nyfødt er fra Colourbox)