Husker du da Norge slo Brasil i 98?

NEI – JEG HUSKER IKKE DET! 

Jeg husker ikke en gang at de har vært i et mesterskap. Jeg ble født i en liten bygd i Norge i 1995 og vokste opp på en gård med to eldre brødre. 

I en lillesøsters desperate forsøk på å få henge med brødrene sine, var eneste mulighet å spille fotball i hagen. Eldstemann var Oliver Kahn, keeper, og den mellomste var Cristiano Ronaldo.

Møtte Ronaldão i Brasil

Det endte med at jeg begynte å spille organisert fotball, gikk inn for å satse, tok skolegang på Norges toppidrettsgymnas og dro til Miami i USA på college-fotball. 

Der var jeg heldig å bli kjent med mange medstudenter fra hele verden, blant annet Ronaldo (selvfølgelig fra Brasil).

På besøk hos Ronaldão i 2020. I 1994 var det to Ronaldo på Brasils VM-lag. FIFA tillot ikke to Ronaldo på draktene, derfor ble det Ronaldão (Store Ronaldo). Det ble kallenavnet hans resten av livet. Foto: Privat.

Faren til Ronaldo heter også Ronaldo, og han er ikke en hvilken som helst Ronaldo, han er Ronaldo Rodrigues de Jesus. 

Han var med i troppen da Brasil vant VM i 94’, og er bedre kjent som Ronaldão. Han har også spilt treningskamp i Norge mot Rosenborg i 1997 da han spilte for Santos. Sammen med en italiener besøkte vi dem før pandemien brøt ut i 2020.

Hvorfor har ikke Norge kvalifisert seg til VM tidligere? 

Er det ikke trist at det største Norge har gjort i nyere tid er å vinne en gruppespillskamp mot Brasil i 98’!? 

Ropte jeg ut i fortvilelse til brasilianerne.

Men hvorfor er det sånn? 

Har dere ikke hatt mange gode spillere da? 

Svarte de, og nevnte navn som John Arne Riise, John Carew, Ole Gunnar Solskjær også videre.

Ja, hvorfor var det egentlig sånn? I femten år hadde jeg gått rundt med trua og håpet, for hver gang å bli slått i bakken og skuffet.

Ingen idioter på laget

Du må slutte å ha trua, Ingrid, sa en venninne til meg for noen år siden. 

Hun kunne ikke fatte og begripe at jeg faktisk kunne bli like skuffa hver gang. Jeg var nære på å følge rådet etter EM-kvaliken mot Skottland i 2023. Men her sitter vi, og nå skal vi til VM. 

Hva er annerledes nå?

«Det er ingen idioter på laget»

Det sa Aleksander Sørloth tidligere i høst. 

Jeg tror noe av svaret ligger her. Ikke nødvendigvis at det ikke er noen idioter på landslaget, for jeg tror vi alle kan være litt idioter i ny og ne, men måten de forholder seg til hverandre på. Samholdet i laget ser også ut til å være unikt sammenlignet med tiden jeg har sett landslaget opp gjennom.

Kommunikasjon, samhold og ledelse

Med store navn i den norske troppen, kunne det vært potensiale for nye konflikter som på tidlig 2000-tallet, da John Arne Riise og John Carew barket sammen i spillerbussen.

Nå ser det ut til at spillerne vil hverandre vel. At gnisninger kan skje på et lag er nok uunngåelig, men måten ting blir håndtert på, er der man kan skille de virkelig gode lagene fra resten.

Utenom åpenbare faktorer som gode individuelle ferdigheter og spillere, så ser det ut som det er noe ekstra ved dette landslaget sammenlignet med tidligere.

I tillegg til å være fotballinteressert, har jeg vært heldig å jobbe med en doktorgrad som handler om non-verbal kommunikasjon i elitefotball.

Der tror jeg vi også kan finne noen svar på hvorfor akkurat dette landslaget er så godt.

• Les også: Fotballforskar: Vil endre måten folk ser fotball på 

Oppmuntring, krav, ledelse og oppofrelse

Underveis i de norske landskampene ser vi mye oppmuntring av gode forsøk, eksempelvis gjennom klapping og støtte i form av en klapp på skulderen. 

Vi ser Ødegaard dirigere de rundt seg og be om ball – tydelig tegn på ledelse, som den kapteinen han er. Og når han ikke er spilleklar er han på plass, som god støtte til de andre.

Midtstopper Kristoffer Ajer påpekte i høst hvordan mannskapet har blitt bedre på å stille krav til hverandre. 

Det kan tyde på gode rutiner rundt negativt kroppsspråk. For meg virker det som en svært viktig kode for et lag å knekke.

Mesterskapsheltene til Ingrid Lian har alltid vært fra andre nasjoner, som her da hun møtte den kroatiske legenden Luca Modric under VM-oppkjøring i 2018 i Miami. Nå kan endelig fotballforskeren få se norske helter i VM. Foto: Privat. 

Lar ikke personlige nederlag gå utover gruppa

Lag som har klare verdier og regler på når og hvordan det er greit å si i fra at noe ikke er godt nok. 

Som Ajer nevnte, å gi tydelige tilbakemeldinger med et fundament om at de er glade i hverandre.

I tillegg ser vi gode eksempler på det å håndtere personlige nederlag til fordel for gruppa som helhet. Du har Leo Skiri Østigaard som har vært ærlig på at det var vanskelig å miste plassen i startelleveren, men som likevel klarer å støtte de som skal starte.

For meg er det kanskje et av de aller viktigste tegnene på at gruppa går først – noe som vil være ekstremt viktig inn mot og i et mesterskap.

Ny kamp mot Brasil i min studieby, Miami?

Fremover handler det for Solbakken og mannskapet om hvordan best forberede seg til herrelandslagets første mesterskap på over 25 år.

For meg handler det om å få se landet mitt være en del av fotballverdenens største høydepunkt – uansett hvordan det går. 

Og hvis alle planetene står i bane, så får kanskje Norge en ny gruppespillskamp mot Brasil, i min andre hjemby Miami. 

Og hvem vet – kanskje jeg får anledning til å skape mitt eget minne av at Norge slo Brasil?