Kvitøya (Foto: Randi Ingvaldsen, HI)

På vei mot isen

Torsdag 16 august

Jeg står tidlig opp denne morgenen og går raskt opp og ser på ekkoloddet. Det viser at det er lite fisk og plankton i vannet, og at bunnen stuper bratt nedover mot tusen meters dyp. Jeg trenger ikke se på Olex’en for å vite at vi nå har gått fra det ganske så grunne og produktive Barentshavet og videre inn i det dype Polhavet. Snart når vi isen.

Her er kursen «Kronprins Haakon» følger. Nå er fartøyet på veg inn i isen nord for Svalbard.

Toktet har nå gått i ti dager. Det startet i Tromsø som ligger tett oppunder 70oN, og i går passerte vi Kvitøya på 80oN. Øya badet i sol og utsikten var upåklagelig. I løpet av disse ti dagene har vi hatt måleredskaper i havet mer enn 50 ganger, og fra disse har tatt mer enn 5000 biologiske og kjemiske prøver til analyser. Merkelapp-systemet vårt for prøvetaking har altså fått kjørt seg. Og samtidig har vi altså beveget oss mer enn 1300 km nordover.

Barentshavet er som nevnt et ganske grunt hav med bunndyp mellom 50 og 500 m. Litt nord for midten ligger polarfronten som deler Barentshavet i en varm sørlig del og en kaldere nordlig del. I den sørlige delen trives varmekjære arter som torsk og hyse. Nord for polarfronten er det kaldere, spesielt i vannlaget mellom vel 30 og 130 m dyp. I dette laget målte vi temperaturer ned til -1,5oC. Selv om det er så kaldt, fryser altså ikke vannet til is. Dette er fordi det er saltvann, og saltvann fryser ikke ved 0oC slik ferskvann gjør. Dette gir ganske tøffe forhold å leve under, slik at de artene som skal leve permanent i så kaldt vann må spesielle tilpasninger, slik som f.eks polartorsken har. Men selv om det er kaldt i noen vannlag, kan det være varmere lenger nede i vannet, og gjerne ved bunnen. Det så vi også i går da bunntrålen vår dro opp en liten hyse på 80o30’N, like nord av Kvitøya.

Nå har vi altså gjort oss ferdig med det grunne Barentshavet for denne gangen og er på vei mot det isdekte og dype Polhavet. Iskanten ligger på vel 83oN, så vi har et stykke å gå. Når vi kommer dit skal vi ta iskjerner av isen, fly over den med helikopter å måle tykkelsen, og samtidig måle hva som finnes i havet under fartøyet. Polhavet er 3000–4000 m dypt, og kan skjule mange hemmeligheter.

Powered by Labrador CMS