Av Torstein Skåra, forsker i Nofima

Et besøk på fiskemarkedet i Tokyo etterlater mange inntrykk, selv for en erfaren fiskeforsker.

Som forsker har jeg lenge håpet på muligheten for å oppleve fiskemarkedet i Tokyo. Men enn så lenge har jeg ikke hatt noen oppdrag i Japan, så da jeg plutselig befant meg i Tokyo som turist, hadde jeg egentlig ikke noe valg. Jeg måtte innom fiskemarkedet; selv om det egentlig innebar å "jobbe" på fritiden.

Men, å besøke markedet som profesjonell og som turist, er to ulike opplevelser. Jeg hadde jo hørt om kolleger som stod opp før fire for å få med seg "alt" - inkludert tunfiskauksjonen, som foregår grytidlig om morgenen. Som turist er man betydelig mindre privilegert. Tsukij fiskemarked har blitt en av Tokyos største attraksjoner, og strømmer av valsende turister har hemmet forretningslivet i den grad at man har måttet begrense adgangen.

I min ganske oppdaterte "Rough Guide" står det at man slipper inn på markedet etter klokka ni. Da vi var der fem på ni, ble vi møtt av en høflig, men bestemt vakt som holdt opp et skilt hvor det stod: "Tourists no access until 10 AM". Vel, det var ingen god nyhet. I forhold til "businessen" på markedet var vi opplagt sent ute. På veien til inngangen passerte vi flere laste-ramper med ferdig pakkede varer i isopor, klare til å bli transportert til sushirestauranter over det ganske Japan.

Og for hver kasse som ble pakket, minket innholdet i markedet. Dermed ble attraksjonen stadig ytterligere utvannet, mens vi var henvist til å sirkle rundt mellom køene i restaurantene utenfor. Ja, for køer var det flust av. Selv i nitiden. Det skal de ha, japanerne, at når de har bestemt seg for hva de vil spise, så går de ikke av veien for en kø. Ved ett tilfelle, fant vi en "grei en", men ble raskt gjort oppmerksomme på at køen egentlig startet rundt hjørnet - og var ti meter lang. Så kanskje ble det tydelig allerede her. Japanere tar mat på alvor. De vet hva de vil ha, og tar gjerne ekstra bry, for å få det.

Men nok om det, vi kom oss inn på markedet til slutt. Og det var langt fra tomt. Mange levende skapninger som jeg aldri hadde sett før; mest skalldyr og skjell som vi ikke har så stort utvalg av hjemme. Men også fisk. Alt fra levende, til nesten levende, til nyslaktet, til super fersk, til jeg vet ikke hva. Omtrent 300 ulike arter omsettes på markedet. Det i seg selv er utrolig imponerende. For disse skal fiskes, landes og transporteres til markedet. Og i andre enden må det være en kjøper som vet at noen vil spise dette. I motsetning til i Norge, hvor noen få arter utgjør størsteparten av forbruket, så er japanerne mer eller mindre altetende. Og alle arter når markedet i tilsynelatende uovertruffen kvalitet.

Inne på Tsukij-markedet var omfanget fortsatt imponerende, selv om det gikk mot stengetid. I 2013 ble det omsatt det for nesten seks milliarder US dollar her; anslagsvis seks ganger mer enn årlig omsetning av sjømat på innenlandsmarkedet i Norge.

Men Tsukij-markedet er slitt. Gamle "traller" brukes for å hente ut varer, og små gassdrevne "lastebiler" farer rundt som maur. Og det er jo en «fishy business». Smeltende is, isopor, blod, slo, fiskebein og hoder – og selv om man ikke plages med «fiskelukt», og is brukes raust, så blir det ikke akkurat mer hygienisk ved at det foregår på et gammelt marked med brostein og forholdsvis kummerlige forhold. Eller for å si det på en annen måte, det norske Mattilsynet hadde nok hatt flere ting å bemerke.

Dessuten ligger markedet i et attraktivt område, og tomtearealet har en betydelig verdi. Så Tokyo har planer. Et nytt marked er under oppbygging, på den andre siden av elven. I følge "Rough Guide", så skjer flyttingen snart. Det vil sikkert bedre forholdene for handelen og hygienen. Og kanskje det også vil gi turister bedre adgang?