Av Silje Kristoffersen, forsker i Nofima

Stilige skjørt. Utrolig kule sko. Og de lekreste vesker du kan drømme om.  Visste du at skinn fra fisk er blant de sterkeste som finnes, og at fiskeskinn har vært brukt både i sko, klær og kondomer? Det er all grunn til å bruke fiskens skinn på kreative måter i dag også.

Mitt første møte med bruk av fiskeskinn, var i en nydelig clutch-veske i gult lakseskinn. Denne var jeg så heldig å få i gave hos mentoren min etter vi hadde avsluttet et stort prosjekt, hvor belønning og feiring var på sin plass. Jeg er så utrolig glad i den clutchen, og lar meg stadig undre over hvor mykt lakseskinnet er og hvor eksotisk det ser ut.

Jeg er fiskerdatter, oppvokst i et fiskevær og jobber nå som forsker i Nofima, med kvalitet på fisk som hovedarbeidsområde. Fisk har alltid vært en stor og viktig del av livet mitt, men jeg har faktisk aldri tenkt på fiskeskinn som noe annet enn litt irriterende når fisken skal renskes.

Fiskeri, og spesielt torsk, har i århundrer vært det viktigste livsgrunnlaget for oss som bor nord i landet. Som Petter Dass sa i Nordlands Trompet: «Skuld' Torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skulle vi føre til Bergen herfra»?

Torsken er populær for sitt hvite kjøtt og sin vide anvendelse i ulike matretter. Vi salter, røyker, tørker og eksporterer store mengder ulike produkter av torsk til hele verden. Restråstoffet (lever, rogn, torskemager, skinn etc.) benyttes også i større og mindre grad, men er enda ikke fullt utnyttet til det verdiskapingspotensialet man kan oppnå.

Fiskens skinn – en historisk ressurs

Langs elver og langs kysten rundt om i verden finnes også spor av fiskeskinnet. Det finnes norske skrifter fra 1432 som forteller at kveiteskinn ble spent på en ramme. Etter tørking ble resultatet en gjennomsiktig hinne, nærmest som et vindu.

Under perioder med nød i nyere tid ble også fiskeskinn en viktig ressurs. Under 2. verdenskrig ble skinn fra steinbit, torsk, sei, hyse og lange brukt til å lage sko med tresåler i Norge. Det fortelles at det da var fiskeskinnet som holdt, mens tresålene ble slitt.

Senere er fiskeskinn, særlig fra steinbit, igjen tatt i bruk til motetilbehør som vester, klokkeremmer og vesker. På begynnelsen av 2000-tallet lanserte designere bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks, kalt «cuir de mer», havlær.

Også skinn fra andre fiskearter har tradisjonelt vært benyttet til forskjellige ting. Åleskinn ble benyttet som skibindinger, skinn fra hai som sandpapir, og andre slags fiskeskinn ble frakker og sommerplagg.  Utallige anvendelser av fiskeskinn i dagliglivet er beskrevet i litteraturen.

Endog har fiskeskinn muligens hatt en religiøs betydning i noen av de aller eldste skriftlige kilder som er funnet. Eskimoene betraktet jegere som kloke høvdinger som måtte eie støvler laget av skinn fra kongelaks. Høvdingens førstefødte datter måtte også ha skjørt laget av sølvlakseskinn. Som en kuriositet sies det også at de første kondomene i Europa var laget av fiskeskinn og dyretarmer.

Sterkest i verden

Når man spiser fisk til middag, tenker man gjerne ikke over at fiskeskinn er noe av det sterkeste skinnet i verden. Man lar seg kanskje heller irritere litt dersom man må renske det bort fra fileten.

Fiskeskinnet har fibre som danner et trådnettverk med rette fibre. Fiskeskinn egner seg også som erstatning for skinn fra andre dyrearter av mer eksotisk slag, da de ofte kan minne om slangeskinn med sine særpregede mønster.

Hvordan blir skinnet brukbart?

I dag bruker industrien mindre enn en fjerdedel av skinnet som blir til overs i filetproduksjonen, og det brukes til gelatin eller garving.

Før det kan brukes, må det fryses. Dersom man skal benytte fiskeskinn i holdbare produkter, må det først garves. I denne prosessen forvandles skinnet fra et lett bedervelig råstoff til et meget sterkt og holdbart skinnprodukt.

Det er en stor prosess å lage disse fine skinnene, og det er ingen kommersielle garverier for fiskeskinn i Norge.

Garvet fiskeskinn til bruk i sko, skjørt, vesker og armband importeres derfor fra Island fra et firma som heter Atlantic Leather. Dette firmaet er leverandør til de fleste norske aktørene. De produserer huder fra steinbit, torsk, ørret og laks som hver har sin egen individuelle egenskap. Hver fisketype har også et mangfold av teksturer og overflatebehandlinger.

Fiskeskinn kan ikke bare brukes til sko, klær, smykker, klokker og vesker, men også i møbler. Elin Jensen Langaard testet ut ulike fiskeskinn i møbler i sin eksamensoppgave ved Linkøpings universitet i 2010.

Hennes tester viste at fiskeskinn kunne behandles på lik linje med andre huder, og at fiskeskinn er et enkelt og smidig materiale som tåler slitasje så godt at de kan benyttes som møbelkledsel i offentlige miljøer. I oppgaven hennes benyttet hun skinn fra steinbit i rygg og sete på en stol (se under).  Kanskje en ide til konferansestoler?

Sats på skinn!

Jeg vil absolutt anbefale at man i større grad tar i bruk norske produkter laget av fiskeskinn. For de finnes, de har et godt design, og de er av god kvalitet! Hvem kunne tro at skinnfilla kunne bli et lekkert armbånd, et nydelig skjørt, ei flott klokkereim eller ei flott veske?

Vi skal være stolte av våre naturressurser og at vi utnytter alle delene av fisken. De mange ulike anvendelsene av fiskeskinn og de mange flotte produktene som allerede finnes gjør valgmulighetene store.  

Når jeg skal ut på noe spesielt og skal være ekstra fin, er min knallgule clutch i lakseskinn alltid med. Den vekker nesten alltid oppmerksomhet både på grunn av fargen og utseendet, men ikke minst når jeg forteller opprinnelsen. At ei fiskeforskerdame har ei veske i fiskeskinn virker nemlig helt naturlig.

(Forsidefoto: Audun Iversen © Nofima)