Av Stein Harris Olsen, forsker i Nofima

Villfisk kan holdes levende for å øke både kvalitet og verdi på fangsten. Dette er forskningsbasert kunnskap som har resultert i at flere større snurrevadfartøyer har begynt å levere torsk levende til land for mellomlagring og kontrollert utslakting.

Trål- og snurrevadflåten har ikke alltid det beste rykte med hensyn til kvaliteten på råstoffet de leverer. Typiske kvalitetsutfordringer på torsk og annen hvitfisk levert fra trål og snurrevad, er knyttet til rødlige fileter og blodflekker langs ørebein og i buk. Noe av dette kan knyttes til ytre påkjenning under fangst og når fangsten hales om bord, men rødlige fileter og blodflekker kan også skyldes feil praksis ombord med hensyn til fangstbehandlingen.

Fangstbasert akvakultur

Sesongvariasjoner kan også være utfordrende, og spesielt på våren og sommeren når fisken har beitet over lengere tid på sild eller lodde. Loddesprengt torsk og hyse er et typisk “problemråstoff” og er ofte samlet i store tettheter på fangstfeltet.  Dette kan føre til at det tas store fangster av torsk og hyse, som i utgangspunktet ikke tåler hardhendt behandling. Store hal fører også til at fisken blir liggende for lenge i mottaksbingene før den sløyes. Resultatet under prosessering av loddesprengt fisk, er ofte filetprodukter med mye spalting og dårlig utbytte av høykvalitetsprodukter.

I løpet av det siste tiår har vårt forskningsmiljø i Nofima vært sentralt i utviklingen av det vi kaller fangstbasert akvakultur, som handler om å fange villfisk og lagre den levende før slakting. Vi har jobbet tett sammen med næringen for å bedre både fangstmetode, teknologi og fiskevelferd. Vi har lært mye gjennom utviklingen av oppdrettsnæringen; hvordan man skal behandle fisken, for å gi et best mulig produkt.

Resultatene fra samarbeidet med næringen viser at villfisk kan holdes levende for å øke både kvalitet og verdi på fangsten. Dette har resultert i at flere større snurrevadfartøyer har begynt å levere torsk levende til land for mellomlagring og kontrollert utslakting.

Verdiskaping

Arbeidet med å øke kvaliteten i fiskeriene, har også ført til dannelsen av et felles Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), finansiert av Norges forskningsråd. Der samarbeider bedrifter og forskningsaktører tett for å finne de gode løsningene. CRISP - Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-prosessing technology - ble opprettet 1. januar 2011, og er styrt fra Havforskningsinstituttet i Bergen.

Nofima leder arbeidet med kvalitet og verdiskaping, i nært samarbeid med blant andre Nergård Havfiske AS, der kvalitetsforbedring innen fangst og fangsthåndtering står sentralt.  Forskere fra Nofima har gjennomført flere tokt om bord på tråleren "J. Bergvoll", som er eid av Nergård Havfiske. Vi har gjort forsøk for å kartlegge de ulike variablene som påvirker trinnene i det tradisjonelle trålfisket. Blant annet på hvordan fisken pakkes i bakenden av trålen, og betydningen av tauetid og ekspansjon av svømmeblæren til fisken når den løftes fra store dyp, med tanke på overlevelse og kvalitet.

Foreløpige funn viser at det er mulig å holde trålfisk levende i flere timer etter fangst, selv fra store dyp. Resultatene viser også at blodet forsvinner fra fileten i fisk som holdes levende om bord, og slaktes etter fem-seks timer. Kvaliteten kan dermed forbedres betraktelig ved å ta i bruk nye og forbedrede produksjonslinjer, ikke ulikt de vi finner i lakseslakteriene.

Viktig samarbeid

Samarbeid er grunnlaget til utvikling og nytenking i fiskerinæringa. Resultatene som er oppnådd så langt i CRISP-prosjektet, viser at forskningens samarbeid med næringen er særdeles viktig. Ønsket om å øke kvaliteten i fiskeriene kommer ikke bare fra akademisk hold, men er også av klar interesse for næringen selv. Derfor er næringen selv en stor bidragsyter i det pågående CRISP-prosjektet.