Av Runar Gjerp Solstad, forsker i Nofima

Vi satt noen bioteknologer og andre forskere ved Nofima en dag og tenkte på det fine røde skallet som snøkrabben har. Dette er forresten ikke spesielt for snøkrabbe, mange krepsdyr har en rødlig farge i skallet sitt som vises spesielt godt under koking (tenk reker), men det var altså snøkrabben vi satt og tenkte på. Det vi lurte på var rett og slett om vi kunne klare å trekke ut denne fargen fra skallet?

Fargen kommer fra et stoff som heter astaxanthin. I tillegg til å ha en nydelig rødfarge, er det en god antioksidant. En god antioksidant betyr at stoffet klarer å forhindre at olje oksiderer, dvs. blir harsk og dårlig. Husk det, for det er viktig senere.

Astaxanthin gir farge til ganske mange organismer – jeg har nevnt skallene til krepsdyr, men også det rødlige kjøttet i laksen og tro det eller ei men det står også for rosafargen i fjærene til flamingoen ettersom denne spiser små krepsdyr.

Enorme mengder avfall

Grunnen til at vi ønsket å bruke dette skallet er fordi fisket av snøkrabbe har utviklet seg godt de senere årene, men det eneste som er av kommersiell interesse foreløpig er kjøttet. Da står vi igjen med nesten 1/3 av dyrets vekt som er avfall! I 2017 utgjorde dette ca 950 tonn og alt fisket foregår utenfor Finnmark.

I en verden hvor vi stadig prøver å utnytte ressursene bedre og redusere unødvendig avfall vil det være en fordel om hele dyrets vekt kunne utnyttes. Siden det foreløpig er få konkrete planer om hva skallet kan brukes til, vil jeg nå fortelle litt om en strategi vi prøvde for å hente ut astaxanthin fra snøkrabbeskallet.

Hva skal vi egentlig med en olje som har astaxanthin i seg da? Hva kan dette fargestoffet bidra med som oljen ikke klarer på egenhånd?

Som du kanskje husker nevnte jeg at astaxanthin er en antioksidant. Om man har en antioksidant blandet inn i oljen vil den være med på å forhindre oljen sin harskningsprosess og dermed øke tiden før oljen blir dårlig.  Noen oljer har dette naturlig i seg, mens andre oljer ikke har det. Det er derfor mulig å se for seg et astaxanthin-produkt som oljeprodusenter kunne tilsatt oljen for å øke holdbarheten. I dag er prisen på astaxanthin fra de forskjellige produsentene svært varierende, fra 5.000 NOK/g til over 200.000 NOK/g.

Hvordan hente ut fargen?

Det neste naturlige spørsmålet var hvordan vi skulle få tak i fargen, hvordan «ekstrahere» den ut av skallet. Tenkesettet når en skal gjøre sånne operasjoner er å gi astaxanthin et alternativt oppholdssted som er mer behagelig enn det nåværende.

La meg forklare: da vi startet satt astaxanthin fast inni skallet, men vi visste fra litteraturen at det er løselig i olje. Og når noe er løselig i olje, betyr det at det trives veldig godt sammen med fett og olje. Dette utnyttet vi ved å først kverne skallet sånn at oljen skulle få en størst mulig overflate å jobbe på, hvor den kunne hente ut astaxanthin. Deretter tilsatte vi forskjellige oljer til skallet. Ettersom vi ikke visste hvilke oljer astaxanthin foretrekker, måtte vi prøve oss frem; olivenolje, palmeolje, soyaolje og tran ble brukt.

Fungerte det? Nei, overhodet ikke!

Nesten ingenting fungerer på første forsøk i min bransje, men det at vi ikke har fått det til, betyr ikke nødvendigvis nederlag. Vi har bare funnet en måte å ikke gjøre det på, og det finnes mange sånne. Men heldigvis finnes det ofte flust av måter å gjøre det riktig på også, vi må bare finne en.

Neste steg i denne prosessen er ikke helt bestemt enda, men kommer antakeligvis til å involvere mer varme, ettersom jeg har en mistanke om at det må litt energi til for å tvinge astaxanthin over fra skallet til oljen (varme=energi som mange kanskje husker). Om ikke det fungerer, er kanskje risting for å blande skallet med oljen veien å gå, eventuelt fine andre oljer som fungerer bedre.

Vi gir ikke opp!

Hva som gikk galt er foreløpig et mysterium. Det må løses. Men det er sånne små tanker som «klarer vi å få tak i rødfargen?» som kan bli til produkter en dag. Og selv om de like gjerne kan bli til ingenting, så vet man jo aldri før man har prøvd. Jeg har alltid vært fascinert av denne muligheten til utforskning og muligheten for å prøve ting som ingen andre har gjort før.

Avslutningsvis har jeg blitt utfordret til å gå ut av mitt gode skinn som forsker med følgende forespørsel: Dersom det skulle være noen som leser dette og har forslag til hva jeg kan prøve, er jeg villig til å gjøre det også!