I min karriere som forsker og leder av forskning innen mat har jeg møtt mange undrende blikk. Er det mulig å forske på mat? Å forstå at man må vite mer om ernæring og kroppens behov for næringsstoffer, er for de fleste uproblematisk, men hva annet er det å forske på?

Vi er alle forbrukere av mat og drikkeprodukter, men ikke alle er like opptatt av den kunnskap som skal til for å generere nye produkter, markeder, markedskanaler samt ivareta et bærekraftig råvaregrunnlag.

Er næringsmiddelindustrien og næringsmiddelforskningen flinke nok til å kommunisere den innsats som ligger bak dagens mattilbud?

Etter mer enn 30 år i bransjen og ved inngangen til ny tilværelse som pensjonist er det på tide med et lite tilbakeblikk for meg. Her er noe av det jeg har bidratt til gjennom min karriere som matforsker.

1. april 1988 var min første dag som forsker ved Norconserv i Stavanger.

Med kompetanse innen menneskets anatomi og fysiologi, med spisskompetanse på hjernens funksjoner og mange års erfaring fra undervisning av helsepersonell, ble nå forskning på emballasje og næringsmidler mitt nye fokus.

Fra fingespitsgefulen til målinger

Den gamle garde i hermetikklaboratoriet hadde tilegnet seg viktige egenskaper gjennom mange år. Ved hjelp av et godt blikk gjorde de tykkelsesmålinger med enkle hjelpemidler og avgjorde om falsen, sammenføyningen mellom lokk og bunn i metallboks, var tett nok.

For meg ble det en bratt lærekurve med kursing og opplæring i nye måleinstrumenter. Nå skulle falsetykkelsen dokumenteres og vurderes i forhold til internasjonale spesifikasjoner.

Jeg lærte også at den innvendige lakken i metallbokser kunne ha stor betydning for emballasjens egnethet og derav produktets holdbarhet.

I samarbeid med internasjonal leverandør av lakk ble det igangsatt større lagringsforsøk hvor bokser med ny vannbasert lakk ble pakket med standardiserte løsninger for kontroll av innvendig lakk.

Boksene ble lagret ved ulike temperaturer i to år. Det ble jevnlig åpnet bokser for inspeksjon og studier av lakken. Dersom lakken bestod alle tester kunne den godkjennes for begrenset bruk etter ett års lagring. Etter to år ble det gitt klarsignal til bruk dersom alle tester var positive.

For hermetikkbransjen betydde ny lakk besparelser samt en forbedring i forhold til miljøet. Som prosjektleder fikk jeg erfaring med å gjennomføre store prosjekter med internasjonal deltakelse.

Fra emballasje til produktutvikling

Fra oppdrag og forskning relatert til metallemballasje gikk veien videre til plastemballasje og begreper som migrasjon og barriereegenskaper ble til dagligtale for meg og mine kollegaer. Mange større oppdrag og prosjekter ble gjennomført sammen med industrien.

Emballasjen ble i større grad sett på som en del av selve produktutviklingen og veien var derfor ikke lang til forsøk med nye produkter. Med et sterkt fokus på sjømat ble det satt i gang mange store forsøk med nye emballasjetyper for varmebehandling av sjømat. Det ble også satt i gang forsøk med nye pakkemetoder.

På oppdrag fra emballasje- og næringsmiddelindustrien leide vi store pakkemaskiner for skinnpakking og dyptrekking. Maskinene ble rigget i vår forsøkshall og pakkeforsøk igangsatt sammen med industrielle partnere.

Pakking i MAP (modifisert atmosfære) ble første gang i Norge forsøkt i stor skala ved Br. Sirevågs anlegg i Sirevåg i Rogaland. Vi hadde fått tilgang på en av de første pakkemaskinene i Europa inne MAP-pakking. Men maskinen var for stor for vår forsøkshall og ble derfor plassert i fabrikken i Sirevåg.

Det ble åpnet tilgang for all næringsmiddelindustri for utprøving av pakkemetoden med egne produkter.

Som et direkte resultat av disse forsøkene bestilte flere kylling- kjøtt og fiskeprodusenter i Norge nye pakkemaskiner. De gule skålene vi kjenner fra Priors produkter stammer fra dette forsøket.

Fra produktutvikling til næringsutvikling

Et samarbeid utviklet seg mellom det kokkefaglige miljøet i Stavanger og Norconserv som en følge av etableringen av nettverket Fagforum for Mat og Drikke.

Med industriaktører og kompetansebredde ble ideen om ferdigretter foredlet og prosjektet «ferdigretter fra Rogaland» realisert. Tanken var å benytte sous vide-teknologi for å framstille ferdigretter for distribusjon til dagligvaremarkedet.

Her fikk jeg gleden av å lede et tverrfaglig team med et felles mål. Prosjektet vekket stor interesse og resulterte i en serie nye produkter, ny fabrikk og Fjordland som leverandør av ferdigretter til hele Norge.

Erfaringer fra et tverrfaglig samarbeid ble videreført i samarbeidet med oljeindustrien.

I et prosjekt med fokus på landbasert oppdrett av kamskjell samarbeidet Statoil, skjellindustrien og IRIS (nå NORCE). Resultatet var et klekkeri og oppdrettsanlegg for kamskjell basert på spillvarme fra Statoils anlegg i Kårstø.

Fra næringsutvikling til instituttledelse

Erfaringsbredde ble bygget opp gjennom mine første 15 år i Norconserv sammen med et godt kontaktnett.

I en prosjektstilling ved Universitetet i Stavanger ble jeg utfordret til å utforme en strategi for en matfaglig satsing ved UiS. Dette styrket et samarbeid med Norsk hotelhøgskole og Det Teknisk – Naturvitenskapelige fakultet. Et samarbeid som gjennom årene er styrket og har resultert i flere samarbeidsprosjekter, masterstudenter, studier og strategiske satsinger.

I 2003 overtok jeg rollen som administrerende direktør ved Norconserv og fikk derved delta fusjonsprosessen og etableringen av matforskningsinstituttet Nofima – som samlet sammen Matforsk, Akvaforsk, Fiskeriforskning og Norconserv til ett forskningsinstitutt.

Nytt bygg og nye prosjekter

Helge Bergslien ledet prosjektgruppen som førte frem til nybygget Måltidets hus i Stavanger. I mai 2009 kunne Nofima og de andre selskapene flytte inn. Bildet er fra åpningen. Foto: Tom Haga / Nofima

Lokalene som Norconserv hadde var gamle og lite funksjonelle i forhold til instituttets utvikling. Det var et behov for samlokalisering av matfaglige interesser i regionen og ideen om Måltidets Hus i Stavanger ble født sent på 1990 tallet.

Med Norconservs styre i ryggen ble det tatt initiativ fra Norconserv om realisering av Måltidets Hus. Det ble nedsatt en prosjektgruppe hvor vi tok ledelsen og med stor glede flyttet vi inn i nybygget i mai 2009. Dette ble kanskje et av mine største prosjekt.

NCE og Måltidets Hus AS

Med planer om samlokalisering av industri, forskning og universitetsmiljø ble miljøet utnevnt til Norwegian Center of Expertise (NCE) innen Culinology i 2007. En status vi hadde fram til 2017.

Senteret ble forankret i det tidligere nettverksselskapet Fagforum For Mat og Drikke AS, som samtidig skiftet navn til Måltidets Hus AS.

Nofima som partner i NCE Culinology inngikk en samarbeidsavtale hvor jeg fikk en rolle i Måltidets Hus AS som innebar ledelse og faglig utvikler. Denne satsingen førte blant annet til et sterkt tverrfaglig fokus på mat til eldre, og Måltidets Hus AS ble en sentral nasjonal kunnskapsaktør innen feltet.

Dette førte til en serie utviklingsprosjekter og til satsing på egen utdanning ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger.

Tilbake til Nofima

De siste to årene har jeg hatt gleden av å bidra til utviklingen av Nofimas strategiske satsing på persontilpasset mat i prosjektet VårMat. En spennende satsing som vil kreve et tverrfaglig samarbeid.

Resultatene vil kunne bli spennende kommersielle tilbud til morgendagens forbrukere.

Markedet er i endring og som FoU-aktør innen mat og måltid er det naturlig at Nofima blir en internasjonal sentral aktør innen dette feltet.

Pensjonist

Når jeg nå går over i pensjonisttilværelsen kan jeg se på tilbake på en periode med spennende og varierte utfordringer. Det har stadig vært nye muligheter og nye fokus. Dette har gitt mange nye læringsmuligheter, mange nye kontakter og ikke minst mange nye erfaringer.

Som forbruker har tiden i matforskningsmiljøene lært meg at det ligger mye kunnskap bak fremstilling av god mat. Kunnskap som går på tvers av en rekke kunnskapsområder, og det er først når disse områdene klarer å samarbeide, at en kommer frem til gode og lønnsomme produkter.

Nofima med sin kunnskapsbredde er godt rustet til å inneha rollen som et av Europas beste næringsrettede forskningsinstitutt.

Jeg ønsker instituttet lykke til i en spennende fremtid.