Villaks eller oppdrettslaks?

Av Kine Mari Karlsen, forsker i Nofima

Vil du ha vill laks, fordi du mener den er bedre, eller er du blant dem som foretrekker oppdrettslaks? Jeg for min del vil gjerne ha begge.

På fisketur med familien min i en liten lakseelv i Troms. (Foto: Privat)

Når sommeren kommer hender det at familien vår drar ut og fisker villaks med flue og mark. Det er turer med god mat, gode samtaler, mye familiekos, og ikke minst får vi være ute i naturen uten digitale medier. Jeg forbinder derfor villaksen med mange gode turminner, og den smaker ekstra godt på grunn av det.

To leirer

Jeg kjenner noen som overhodet ikke spiser oppdrettslaks. De mener at den forurenser fjordene og gjør at vandringsmønsteret til villfisken endres. De har et lidenskapelig forhold til villaksen, og elsker å fiske villaks med fluestang.

Jeg kjenner også mange som er veldig glad i oppdrettslaks. De vil ha den fordi den smaker godt, den er lett tilgjengelig og kan kjøpes i stort sett alle butikker. Og så man kan lage mange ulike matretter av den.

Begge deler, takk!

Så har vi de som liker både villaks og oppdrettslaks, som meg. Om noen spurte meg `Vil du ha villaks eller oppdrettslaks?` ville jeg svart `Begge deler`, som Ole Brumm bruker å si. Jeg vil ha oppdrettslaksen, fordi den er sunn og den er lett tilgjengelig. Jeg vil også ha villaksen, men den er ikke så lett å få tak i, det er nok det som gjør den ekstra spesiell for meg.

I følge Statistisk Sentral Byrå (SSB) ble det i 2016 solgt 1,24 millioner tonn laks, som tilsvarer 62 000 fulle lastebiler. Samme år ble det fisket 343 tonn laks i elver og 269 tonn laks i sjøen, som tilsvarer 30 fulle lastebiler.

Her er jeg på besøk hos Lerøy som produserer oppdrettslaks. (Foto: Lars Åke Andersen © Nofima)

Ulike preferanser

Vi forbrukere har ulike preferanser for hva vi vi ha – om det er villaks, oppdrettslaks, begge deler, eller kanskje ikke laks i det hele tatt. Hva vi vil ha er veldig subjektivt, og det kan være mange forhold som spiller inn på oppfatningen vår. Noen er opptatt av synlige egenskaper på fisken, slik som størrelse og farge. Andre er mer opptatt av "usynlige" egenskaper, som for eksempel om fisken er vill eller oppdrettet.

Noen vil ha laks, fordi det smaker godt. Det fins også de som synes det er positivt med oppdrettslaks, fordi det skaper mange arbeidsplasser. Andre vil ikke ha laks, fordi de mener at oppdrett av laks ikke er miljømessig bærekraftig. Det fins også de som er bekymret for at oppdrettslaksen skal skade villaksen, og ønsker at oppdrettslaks produseres i lukkede anlegg på land.  

Vi kan ha ulike preferanser til laks, men hvilke konsekvenser har det? Hva vi foretrekker kan komme til utrykk på ulike måter. Det kan for eksempel påvirke hva vi velger å handle i butikken - villaks, oppdrettslaks eller ikke laks i det hele tatt. Vårt standpunkt og hva vi er opptatt av kan også komme til utrykk i daglige diskusjoner og hva vi velger å ytre oss om blant annet på sosiale medier.

Myter

Havbruksnæringen har utfordringer knyttet til miljø og i dag er nok det største problemet å få kontroll på lakselusa. Men samtidig er det også mange myter om oppdrettslaksen.

En myte er at oppdrettslaksen er full av antibiotika. Det var tidligere et problem, men i dag er mindre enn én prosent av all oppdrettslaks som produseres i Norge som er behandlet med antibiotika, ifølge Veterinærinstituttet.

En annen myte er at oppdrettslaks inneholder mye miljøgifter. I følge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er nivåene for miljøgifter i oppdrettslaks godt under EUs grenseverdi. Mange tror kanskje at oppdrettslaksen har mer miljøgifter enn villaksen, men NIFES har funnet ut det motsatte. Men både villaks og oppdrettslaks har lave nivåer av miljøgifter, og er langt under de grenseverdiene som er satt av myndighetene.

Villaksen er heller ikke helt uten myter om man skal tro det som står på Internettet. I 2010 lagde NRK Brennpunkt et program som het `Myten om villaksen`. De hevdet at det var en etablert sannhet at villaksen var utrydningstruet, men flere fiskere de hadde intervjuet mente at dette ikke stemte. Fiskerne mente at det var mye laks i elvene. Dette skapte sterke reaksjoner hos enkelte villaks-elskere, som slettes ikke var enige i dette.

Statistikken hos SSB viser at fiske etter laks i elver varierer fra år til år. Fra 2010-2012 var det en økning i fiske etter laks i elv, så fikk man en reduksjon i 2013 og 2014, etterfulgt av en økning i 2015 og 2016.

Myter skaper usikkerhet – hvilke utsagn er riktig, hva skal vi tro på? Her er det viktig at vi formidler den kunnskapen vi har i Norge, slik at mytene ikke får leve.

Fakta

Jeg leder et prosjekt hvor Nofima, Sintef Ocean og BarentsWatch jobber med å gjøre fakta om havbruksnæringen mer tilgjengelig. Det finnes mye informasjon på ulike nettsteder allerede, vi ønsker å samle og sammenstille den i en nettportal. Nettportalen skal kunne brukes av alle som er interessert i fakta om havbruksnæringen, og gi et bilde på tilstanden i næringen vurdert ut fra tre kriterier: påvirkningen på miljøet, økonomien i næringen og hva slags samfunnsmessige virkninger den gir. Vi jobber for at portalen skal bli tilgjengelig på nett i løpet av 2017/2018.

Med dette håper vi at fakta blir lettere tilgjengelig for deg som er interessert i havbruksnæringen – enten du spiser villaks eller oppdrettslaks.

Powered by Labrador CMS