Enkelte datavisualiseringer oppleves som noe mer enn billedlige representasjoner av numeriske eller statistiske analyser, og visse eksempler på infografikk gir oss noe mer enn bare visuell informasjon. Ofte er det designet som fasinerer, og ideen som kommer til uttykk. Noen ganger er det også formålet som fascinerer. I datavisualiseringens historie finnes det et knippe eksempler som stadig vekker en slik oppmerksomhet. Franske Charles-Joseph Minards figurative kart over den franske arméens tap under Napoleons hærtog mot Russland i 1812-13, er ett slikt eksempel.

Minards kart ble opprinnelig publisert i 1869 under tittelen Carte figurative des pertes successives en hommes de l’Armée Français dans la campagne de Russe 1812-1813. Det viser hvordan den franske arméen, som ved grensen mot Russland i starten av juni 1812 besto av 422.000 menn fra hele Europa, under Napoleons ledelse opplevde store tap i løpet av hærtogets gang. Etter at han måtte snu ved Moskva med sine gjenværende 100.000 menn, talte arméen kun 10.000 soldater da den nådde tilbake til utgangspunktet, et drøyt halvår etter at hærtoget startet. Minard framstiller arméens fremmarsj i form av en graf som både representerer dens geografisk forflytning over tid, og dens minkende størrelse. I kombinasjonen av grafen og det (riktig nok svært minimalistisk opptegnede) geografiske kartet oppstår ‘flytkartet’, en grafisk framstillingsform som Minard har blitt stående som opphavsmann til. Ruten østover mot Moskva er tegnet som beige linje, mens returen er markert i svart. Bredden på linjen markerer antall menn, og denne minsker radikalt gjennom månedene fram mot desember, når hæren når elva Neman ved den polsk-russiske grensen.

Ikke forklarende, men med en narrativ kraft

Opplevelsen av den dramatiske forskjellen mellom antallet soldater som sto på grensen til Russland, klar for å innta landet, og de som sto igjen da hærtoget var over, forsterkes av at start og slutt sammenfaller geografisk. I stedet for å se reduksjonen langs en tidsakse alene, fra juni til desember, eller – som det kanskje ville vært gjort i dag – framstilt med klynger av menneske-formede piktogrammer der hvert ikon representerer x antall soldater, forankres tapene i hærtogets bevegelser gjennom et geografisk område. Hver kamp og hvert slag som ble utkjempet, kommer til uttrykk ved en stadig smalere graf. Hva skjedde i disse slagene, hvor lenge varte de, og hvordan kom de seg videre? Hvorfor avledes det en fløy av soldater fra hovedlinjen? Dette kan ikke Minards kart gi forklaring på, men det kan gi inspirasjon til videre undersøkelser i oppslagsverk og historiebøker.

Når Minards kart oppleves å ha en så klar narrativ kraft i skildringen av et katastrofalt hærtog, som Edward Tufte skriver i sin bok Beautiful evidence (2006: 132), er det på grunn av denne tilsynelatende enkle, men svært effektive grafiske framstillingen. I kartets sammenstilling av data knyttet til endring over tid og rom får framstillingen et klart fortellende preg om den franske arméens nederlag i hærtoget mot Russland. I denne fortellingen legger Minard til en ekstra dimensjon: Ikke bare møtte Napoleons menn en trussel i den russiske armeen, men også i været. Det var iskaldt i oktober og november 1812, med temperaturer ned mot -30 grader, ifølge Minards graf. For den som sammenholder informasjonen kartet gir, skal det ikke stor forestillingsevne til for å se for seg at mange av de som døde på vei hjemover, døde av kulde.

Et kart til inspirasjon

Kartets elegant enkle, men samtidig komplekse framstilling av et tidslig forløp i et statisk uttrykk, har gitt det en helt spesiell status (Edward Tufte siteres ofte på at det høyst sannsynlig er den beste grafiske framstilling av statistiske data som noen sinne er blitt laget). Minard begynte å designe statistisk grafikk, ofte i form av tematiske orienterte kart, først etter at han hadde gått av med pensjon som overingeniør innen utbygning av broer og veinett. Mange av kartene viser informasjon om fenomen med geografisk utstrekning: eksport av fransk vin ut av Frankrike (hvor ble vinen eksportert), eksport av kull fra England, oversikt over matproduksjonen i de ulike franske distriktene, osv.

Gjennom årenes løp har Minards kart, og i særdeleshet det over Napoleons hærtog, fascinert og inspirert mange av hans etterfølgere. I ‘Visions and Re-Visions of Charles Joseph Minard’ fra 2002, skriver Michael Friendly om hvordan den kompakte sammenstillingen av ulike variabler var noe som særlig ble forsøkt gjenskapt i utprøvinger av interaktive digitale datavisualiseringer på 1990-tallet. Digitale adapsjoner, versjoneringer eller redesign av Minards arbeid, resulterte blant annet i utgaver der kartet i sin digitale representasjon ble klikkbart med mulighet for å gi mer kombinert eller tilført informasjon.

Andre versjoner presenterte mer dynamiske og integrerte framstillinger av variablene tid, geografisk sted og temperatur enn det det analoge kartet hadde gjort – og slik muligens også styrket forestillingen om at temperaturen spilte en helt vesentlig rolle.

Friendly konkluderer imidlertid artikkelen med å fastslå at selv om det lå et stort potensiale i digitale revisjoner og versjoneringer, kunne man bare håpe at Minards opprinnelige design ville fortsette å inspirere. Og det har det så absolutt, slik som Norbert Landsteiners interaktive diagram.

Sett med et blikk østfra

Minard har fortsatt å inspirere, og et høyst interessant bidrag til rekken av variasjoner over det originale kartet er ‘1812: When Napoleon Ventured East’, laget av det russiske nyhetsbyrået TASS i 2017.

Denne prisvinnende versjonen kan forstås som en omfattende interaktiv kommentar til Minards kart, der TASS’ datavisualiseringsstudio, under ledelse av Alexei Novichkov, foretar en kritisk analyse av Minards franske framstilling, basert på dagens kilder og historiske analyser (Minard selv bygget sin framstilling på fem samtidige franske skriftlige kilder, referert kort til i kartets annoterende tekst). I ‘1812: When Napoleon Ventured East’, blir framstillingen av Napoleons hærtog betraktet fra et russisk ståsted, som nødvendigvis gir historien om krigen med det katastrofale resultatet et aspekt til: den russiske arméens deltakelse i det som i russisk historieskriving kom til å få navnet ‘Den patriotiske krigen’. I denne versjonen blir russerne føyd til i de grafiske framstillingene, og franske tap blir sammenstilt med de på russisk side.

Versjonen forklarer i detalj, også med grafiske framstillinger og ved hjelp av sitater fra franske og russiske krigsmemoarer, hvordan den franske armeen møtte utfordringer som gjorde at Napoleons velbrukte og til da vellykkede krigsstrategier ikke slo til. Med fatalt utfall.

‘1812: When Napoleon Ventured East’ nyanserer Minards framstilling, og gir oss langt mer detaljerte redegjørelser enn det et enslig kart alene klarer. Så tar det da også tilsvarende mye lenger tid å sette seg inn i hva hærtoget gikk ut på, i det formatet designerne valgte for versjonen: en omfattende dynamisk nettartikkel. Kartet og artikkelen er to framstillinger av samme historiske hendelse, der den siste supplerer originalen med et alternativt perspektiv og mer informasjon. For eksempel gir ‘1812: When Napoleon Ventured East’ stor oppmerksomhet til hvordan Napoleons armé allerede fra starten av led under dårlig tilførsel av mat, og at dette ble et stadig voksende problem. Å inkludere været som en variabel, slik Minard gjorde, ga muligheter til å se en klar korrelasjon mellom kulde og dødstall. Men om det også var en kausalitet mellom de to, sier ikke framstillingen noe om. Her bidrar den russiske versjonen med ytterligere én viktig variabel: mangel på mat, i tillegg til redegjørelsene for trefningene mellom de to armeene underveis i hærtoget. Kanskje var dette en vel så stor årsak til dødsfallene, som det været var?

Napoleon dro østover, men hvor kommer dagens fremmedkrigere fra?

Charles Joseph Minards kart har ikke utelukkende inspirert framstillinger av samme historiske hendelse, eller til redesign av selve kartet. Minards måte å kombinere flytskjema og kart i figurative framstillinger har etablert seg som en konvensjon innen datavisualisering og infografikk: ‘flytkartet’, nevnt innledningsvis. Slik sett er det vanskelig å peke på hva som er og hva som ikke kan være spesifikke aktualiseringer av Minards metode. Men så dukker det opp eksempler, der inspirasjonen synes å være tydelig manifestert, slik som i italienske Alessandro Zotta og Density DesignLabs ‘On their way’ fra 2016.

‘On their way’ (opprinnelig publisert på italiensk i avisen Corriere della Seras søndagsbilag) gir i en speiling av Minards design en grafisk framstilling av fremmedkrigeres vei fra eget hjemland for å slutte seg til IS, og så deres vei tilbake hjem igjen. Fargemessig snus den originale framstillingen imidlertid på hodet: svart markerer utreisende, gulbrun markerer hjemvendende. Zottas framstilling opererer for øvrig med andre variabler enn Minard gjorde, fordi temaet tross alt bare er løselig beslektet. Dessuten: det høye antallet utreiseland og det faktum at IS ikke kan plasseres geografisk i tradisjonell forstand, gjør at selve kartet blir av mer abstrakt karakter. Inspirasjonskilden synes imidlertid å være lett å spore, om man kjenner klassikerne fra datavisualiseringens designhistorie.

Datavisualiseringer med en holdning

Edward Tufte forstår Minards framstilling som en klar anti-krigserklæring, med sin iøyenfallende presentasjon av tapte menneskeliv. Denne måten å tolke intensjonen bak designet, kan hente støtte fra kartet Minard valgte å publisere sammen med framstillingen av Napoleons hærtog: den kartagiske generalen Hannibals hærtog fra Spania gjennom Frankrike over Alpene på vei til Roma i 218 f.Kr. Også i dette kartet rettes oppmerksomheten mot menneskelivene som gikk tapt underveis (Av de 94.000 soldatene som forlot Spania, nådde 26.000 Torino, ifølge Minards kart). På samme måte som Minard lar oss få danne oss en forestilling om de historiske hendelsene basert på variablene som er inkludert i kartet, der de iskalde høstmånedene Napoleons retrett utspant seg i skaper grunnlag for en fortelling om restene av en hær som sloss like mye mot kulden som mot fienden, lar sammenstillingen av de to kartene oss få mulighet til å tenke at det Minard ønsket å vise var hva krig først og fremst er: tap av menneskeliv.

Ressurser

Landsteiner, Norbert (2013): ‘Charles Joseph Minard: Napoleon's Retreat From Moscow (The Russian Campaign 1812-1813) An Interactive Chart’ https://www.masswerk.at/minard/

Tass Russian News Agency (2017): ‘When Napoleon ventured east’, https://1812.tass.ru/en

Zotta, Alessandro (2016): ‘On their way. The Journey of Foreign fighters’ http://alessandrozotta.it/on-their-way/

Kilder

Friendly, Michael: ‘Visions and Re-Visions of Charles Joseph Minard’, Journal of Educational and Behavioral Statistics, Spring 2002, Vol. 27, No. 1, pp. 31-51. Tilgjengelig på http://www.datavis.ca/papers/jebs.pdf [lastet ned 24.01.2019]

Kraak, Menno-Jan (2014): Mapping Time. Illustrated by Minard’s map of Napoleon’s Russian Campaign of 1812, Esri Press, Redlands

Rendgen, Sandra (2018): The Minard System. The Complete Statistical Graphics of Charles-Joseph Minard, Princeton Architechtural Press, New York

Tufte, Edward (2006): Beautiful evidence, Graphics press LLC, Connecticut