I denne bloggposten skal vi se nærmere på hvordan datavisualiseringer kan ha politisk betydning. Kan for eksempel datavisualiseringer ha noe å si for hvordan politikken styres, eller hvordan demokratiet fungerer?

Jeg skal i blogposten presentere fire perspektiv som viser noen av de viktigste måtene datavisualisering kan ha betydning for politikk og demokrati.

Det første perspektivet har jeg kalt datavisualisering og offentlig diskusjon. For at demokratiet skal fungere er vi avhengig av at vi har en offentlig (og god) diskusjon av saker som angår felleskapet. Enten det gjelder skattenivå, abort eller andre spørsmål. Datavisualiseringer er ofte en del av slike offentlige diskusjoner. Tenk for eksempel på diskusjoner i media om transport- og bilpolitikk. Her brukes ofte datavisualiseringer av karbonutslipp som støtte for politiske argumenter, enten det er for mer satsing på tog eller for økt skatt på drivstoff. På denne måten blir datavisualiseringer en del av de diskusjonene som former våre meninger om viktige politiske spørsmål og hvordan vi stemmer ved valg.

Det andre perspektivet har jeg kalt datavisualisering og ideologi. Dette perspektivet handler om hvordan datavisualiseringer er med på å forme hvordan vi betrakter verden på et litt mer grunnleggende plan. Er det for eksempel slik at store økonomiske forskjeller – eller fattigdom – er helt naturlig? Eller, er inntektsforskjeller mellom menn og kvinner en naturlig konsekvens av biologiske forskjeller? Datavisualiseringer handler noen ganger om slike spørsmål. Tenk for eksempel på hvordan datavisualiseringer kan fremstille sosial ulikhet som dramatiske og kritiske, eller som naturlige og uunngåelige. På denne måten kan datavisualisering bidra til å både opprettholde eller utfordre forestillinger vi ofte tar som helt forgitte. Hvordan folk flest tenker om slike grunnleggende spørsmål er igjen viktig for politikken. For eksempel, hvis de aller fleste i et samfunn tenker at store økonomiske forskjeller mellom innbyggerne er naturlig og ‘helt greit’, er det lite grunnlag for en omfattende og aktiv velferdsstat.

Det tredje perspektivet har jeg kalt datavisualisering og medborgerskap. Dette perspektivet handler om hvordan datavisualisering kan bidra til at folk er i stand til å fungere som samfunnsborgere. Hvis folk ikke har en så noenlunde god forståelse av saker som er viktige i samfunnet eller ikke gidder å bry seg, er det fare for at demokratiet ikke fungerer. Datavisualiseringer kan hjelpe folk å forstå saker og sammenhenger som i utgangspunktet kan være ganske kompliserte. Tenk for eksempel på spørsmål som hvordan utdanningsnivå og helse henger sammen?

Datavisualiseringer kan også bidra til at folk engasjerer seg i saker som er viktige for samfunnet. Tenk for eksempel på hvordan visualiseringer av global fattigdom kan bidra til engasjement for U-hjelp. Eller hvordan visualiseringer av systematiske lønnsforskjeller mellom kjønnene kan bidra til at man engasjerer seg mer i likestillingstillingsspørsmål.

Det fjerde og siste perspektivet har jeg kalt datavisualisering som politisk styringsredskap. Dette er et perspektiv som handler om når datavisualiseringer blir brukt som et grunnlag til å utforme politikk eller fatte beslutninger – som oftest av politikere eller andre med makt. Et godt eksempel på dette finner vi i klimapolitikken. Basert på forskning, presenterer FNs Klimapanel regelmessig klimarapporter. Disse rapportene henvender seg direkte til politikere En viktig del av disse rapportene er datavisualiseringer som viser mulige fremtidsscenarier. Disse visualiseringene fungerer som hjelpemiddel i utformingen av klimapolitikk og for å sette klimamål – og får slik direkte politisk betydning.

Med disse fire perspektivene har jeg forsøkt å vise noen av hovedmåtene datavisualisering kan ha betydning for demokrati og politikk. Samtidig er det viktig å nevne at disse perspektivene kan overlappe hverandre og også være relevant for en og samme visualisering. Noen av disse perspektivene viser hvordan datavisualisering kan ha direkte betydning. Som jeg har vist kan datavisualiseringer ha direkte betydning for hvordan folk stemmer ved valg eller hvordan politikk utformes. Andre perspektiv viser hvordan datavisualisering kan ha en mer indirekte betydning. Datavisualiseringer kan bidra til at folk engasjerer seg politisk eller påvirke hvordan folk forestiller seg at verden henger sammen.