Hvordan reguleres bioteknologi i Norden?

En ny rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene viser at Norge i dag er det mest restriktive landet og Danmark det mest liberale. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning. Med Frp i opposisjon kan dette endres.

Publisert

Da Stortinget i 2018 debatterte endringer i bioteknologiloven, sa flertallet ja til blant eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og frysing av egg for friske kvinner. Med Frp ute av regjeringskontorene er det duket for omkamp når Stortinget denne våren skal vedta fremtidens regulering av bioteknologi.

Hvordan er så dagens bioteknologilov sammenlignet med de andre nordiske landene? Hvert år siden 2004 har Nordisk komité for bioetikk utarbeidet en rapport over lovverk innen bioteknologi i Norden.

Unntaket innen assistert befruktning

Helt siden Norge fikk sin første bioteknologilov i 1994, har assistert befruktning vært forbeholdt par som lever i «ekteskapslignende forhold». Behandlingen er med andre ord forbudt for single kvinner. Her er Norge unntaket blant de nordiske landene.

Norge skiller seg også ut med forbudet mot eggdonasjon, som er tillatt i Danmark, Sverige, Finland og Island. Donasjon av embryo er tillatt i alle land, utenom Norge og Island.

Frysing av egg

En annen forskjell blant de nordiske landene gjelder regler for frysing av ubefruktede egg og eggstokkvev. I Norge er dette tillatt for kvinner som kvalifiserer for assistert befruktning eller risikerer å bli infertile på grunn av medisinsk behandling. I forslag til ny bioteknologilov har regjeringen utvidet ordningen til også å gjelde kvinner som risikerer å bli infertile på grunn av sykdom, ikke bare behandling. I de andre nordiske landene er det i dag tillatt å fryse ned ubefruktede egg og eggstokkvev av såkalte «sosiale grunner», altså dersom en kvinne på grunn av sin livssituasjon vil fryse ned egg for å ha mulighet til å bruke dem senere.

I 2018 ønsket stortingsflertallet å gå lenger og tillate lagring av egg og eggstokkvev også for friske kvinner. Med «Frexit» er dette ett av flere spørsmål som igjen er mer åpent.

Evig donor?

Norge praktiserte anonym sæddonasjon frem til 2005. Da ble bioteknologiloven endret slik at personer som er blitt til med hjelp av sæddonasjon ved fylte 18 år har rett til å vite donors navn og fødselsnummer. Regjeringen har foreslått å senke aldersgrensen for når barn skal få vite hvem donor er til 15 år, samt lovfeste at foreldre plikter å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon.

I Danmark og Island kan man fortsatt velge anonym eller ikke-anonym donor. Danmark tillater også som eneste land at mannen kan samtykke til at hans sæd blir brukt til assistert befruktning etter hans død.

Muligheten for å få sæd fra avdød donor – hvis denne har gitt samtykke til det – er én av sakene som opposisjonen har varslet at de vil vurdere på nytt.

Forskning på befruktede egg

Forskning på befruktede egg var ett av stridstemaene da Norge fikk en bioteknologilov i 1994. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten og foreslo at embryoforskning skulle være tillatt på spesielle vilkår, men fikk ikke flertall i Stortinget. I 2007 ble loven endret, og Norge åpnet for forskning på embryo. I dag blir det forsket på befruktede egg i alle nordiske land.

I alle nordiske land utenom Norge er det tillatt med arvelige endringer i forskning, men dette forutsetter en godkjenning fra en etisk nemnd. Danmark har presisert at noen typer endringer er forbudt. Kloning eller kryssing med andre er ikke tillatt.

Danmark er alene om å tillate at et embryo som har vært brukt i forskning kan tilbakeføres til en kvinne. En forutsetning er at egget ikke er blitt endret eller er skadet. Egg som har fått endret arveegenskaper, kan med andre ord ikke brukes i assistert befruktning.

De fleste landene har en regel om at det kun er lov å bruke overskuddsembryo fra assistert befruktning. Her skiller Sverige seg ut og tillater å skape et embryo kun for forskning.

Diagnostikk før fødsel

Alle land i Norden tilbyr ultralyd til alle gravide, mens det er ulikheter i hvem som får såkalte invasive prøver, det vil si morkake- eller fostervannsprøve. I Danmark, Finland og Island tilbys testene til alle som ønsker det. I Norge tilbys fosterdiagnostikk til kvinner med økt risiko for å få et sykt barn. I Sverige er det opp til hver region hvilket tilbud de vil gi.

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innebærer at befruktede egg blir undersøkt for sykdom før det tilbakeføres til kvinnen. Alle landene praktiserer PGD ved mistanke om alvorlig, arvelig sykdom, men Island skiller seg ut ved å ikke ha et slikt alvorskriterium i loven. Ingen av landene har liste over hvilke sykdommer man kan teste for. Testing for kjønn er kun tillatt ved mistanke om kjønnsbunden sykdom.

NIPT (Non-invasiv prenatal test), den nye metoden for å undersøke foster via prøve av den gravides blod, er i dag i bruk i alle nordiske land. Også her har Danmark, Finland og Island et tilbud til alle gravide, mens praksisen i Sverige varierer mellom regionene. I Sverige fins også private tilbud av NIPT utenom helsetjenesten.

I Norge tilbys NIPT-testen til kvinner som gjennom tidlig ultralyd og blodprøve, KUB-testen, får påvist økt sannsynlighet for kromosomfeil hos fosteret. Opposisjonen varsler imidlertid omkamp for å tillate bruk av NIPT-blodprøve til alle gravide som fosterdiagnostikk.

Arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven startet i 2009. Etter elleve år går det mot en spennende innspurt på Stortinget.

Les mer på Bioteknologirådets nettsider:

Temaside om assistert befruktning: https://www.bioteknologiradet.no/temaer/assistert-befruktning/

Bioteknologirådets innspill til endringer i bioteknologiloven: https://www.bioteknologiradet.no/uttalelser/