Mus er en av de artene i verden som forskerne har mest kunnskap om. Det har gitt mus noen muligheter som vi mennesker så langt ikke har. Jeg har prøvd å se for meg hvordan moderne bioteknologi kunne ha endret livet om jeg hadde vært hunnmus:

Evig ungdom

– Vi mus er glade i å lage barn. Som regel tar det bare tre uker fra jeg er sammen med musefar til barna våre fødes. Mannen min vil ha flere barn, men siden jeg nå begynner å bli eldre har jeg ikke så mange egg igjen. Det er heldigvis ikke noen problem. Med hudceller fra haletippen min er det nå mulig å lage tusenvis av nye, friske egg. Musefar har fortsatt sædceller nok, men jeg vet at han også snart kan få laget sædceller fra haletippen sin. Jeg har til og med fått høre at også jeg kan få laget sædceller. Men at jeg skal kunne føde barn som er befruktet med sædceller fra meg selv, det synes jeg virker litt rart…

Barn med de beste genene

– Barna mine er verdens søteste, men jeg ser at de ikke er så raske til å spurte. Husets katt har allerede tatt noen av våre små. Jeg har derfor be-stemt at neste kull skal få de aller beste genene. I første omgang har vi tenkt oss barn som er ganske smarte og raske til å løpe. I tillegg ønsker jeg at de skal få den fine, lysebrune pelsfargen som moren min har.

Superraske, selvlysende mus

– Nabomusa er av den utforskende typen og ba om at museungene hennes fikk satt inn spesielle egenskaper allerede før de ble født. Nå er det flere av musene hennes som lyser rødt og grønt i mørket. Det er kjekt når vi går rundt i mørke kjellere og små ganger i veggen. I starten var jeg skeptisk til om katta ville få tak i de selvlysende museungene, men fordi de også har fått sprintgener stikker de lett av gårde.

Meg selv som partner

– Alle er vi jo oss selv nærmest. Og selv om jeg synes at mannen min er den aller kjekkeste, må jeg innrømme at jeg innimellom tenker at det hadde vært enklere å leve med noen som er mer lik meg selv. Jeg har lest reklamen om at jeg kan lage en ny kopi av meg selv – en klon. Jeg vet at forskere har laget kloner av mus i mange år allerede, og det har gått helt fint.

Men jeg er i tvil om jeg skal nevne muligheten for musefar. Kjenner jeg han rett, vil han heller si at vi bør klone han. Det blir i overkant, spør du meg.

Sprek med pille

– Med alderen frykter jeg katta i huset mer og mer. Jeg trener litt, men jeg må innrømme at det ikke er så spennende å løpe rundt og rundt i det hjulet. Jeg ble derfor skikkelig positivt overrasket over å kjenne forskjellen etter at jeg begynte å spise treningspiller. Etter bare to uker har jeg fått betydelig bedre utholdenhet. I natt hadde jeg flaks og klarte å komme meg unna katta. Tror ikke jeg hadde klart det uten pillene.

Aldri syk

– Den største fordelen med å være moderne mus er at vi ikke lenger blir syke. Har vi genfeil i familien, får vi genterapi. Hvis vi utvikler kreft, tar vi bare en pille som hindrer kreftcellene å vokse. Jeg vil ikke skryte altså, men det er snart ikke den sykdommen jeg kan få som ikke kan behandles. Det siste jeg leste om var den medfødt stoffskiftesykdom PKU, som alle menneske-

barn blir testet for, men som ennå ikke kan kureres. Igjen er vi mus heldige. Om sykdommen rammer oss, redigerer vi bare i arvestoffet vårt og vipps er vi friske igjen.

Evig ung

– Da jeg vokste opp, var det helt naturlig å bli gammel og dø. Nå er det heldigvis noe vi kan utsette ganske så lenge. Selv er jeg glad for at min spreke mor fortsatt lever og kan passe på de minste tipp-tippoldebarna.

Når vi musedamene møtes, har vi begynt å snakke om hvor lenge vi vil leve. Jeg vet at noen av musene har begynt å ta piller for å utsette alder-dommen. Andre har fått overført blod fra yngre mus. Jeg ser jo at det fungerer for disse damene. Pelsen deres blir fin og de blir sprekere. Jeg går nok for piller og blodoverføring jeg også!

Mulig for mennesker?

Mennesker og mus deler 92 prosent av arvestoffet. Det er likevel viktige forskjeller. Alt som er mulig å gjøre på mus, vil derfor ikke være teknisk mulig på mennesker. Det er også mye vi kan gjøre på mus, som vi ikke bør forsøke på mennesker, for eksempel kloning.

Selv om vi både vil og kan ta i bruk ny teknologi på mennesker, tar det ofte lang tid. Forberedelser til kliniske studier, finansiering, gjennomføring av studiene, markedsføringsgodkjenning og produksjon og distribusjon tar i mange tilfeller nærmere 20 år eller mer.

Selv om mus får prøve de nyeste teknologiene først, er vi mennesker tross alt heldige. Blir vi syke, er de behandlingene vi får velutprøvde. God samfunnsdialog sikrer rammer for hvordan teknologi skal brukes på oss mennesker. Forskningen på mus viser oss likevel hva som kan være teknologisk mulig i en overskuelig fremtid, og hvordan bioteknologi i raskt tempo utfordrer det vi er vant til.