Nye GMO-regler i EU - hva skjer i Norge?

Etter flere år med utredning og diskusjoner ble det i juni enighet i EU om å gjøre det enklere å bruke genredigering til å utvikle nye planter. Dette er en utvikling som det sittende Bioteknologirådet anbefalte for to år siden: Også i Norge bør det nå legges til rette for bruk av ny genteknologi som kan bidra positivt til bærekraft og til nytte i samfunnet.

Det bør bli enklere å utvikle nye planter som tåler et varmere klima bedre. Det bør være mulig å kunne utvikle planter som er mer motstandsdyktig mot sykdom og som potensielt gir mindre bruk av plantevernmidler. Det samme gjelder for planter som på denne måten kan bli mer næringsrike eller gir større avlinger.

Innen to år skal alle EU-landene ha tatt i bruk de nye reglene, som dermed blir gjeldende hos vår største handelspartner. Detaljene rundt dette kan du lese mer om i GENialt #3-2026. Men hva vil skje i Norge?

Det er fortsatt uklart.

Det nye regelverket EU har vedtatt er EØS-relevant. Det vil si at det gjelder på et område som er omfattet av EØS-avtalen. Da er det lett å tenke at de nye reglene også vil gjelde i Norge innen to år, men det er høyst usikkert.

Norge er bundet av EØS-avtalen, men samtidig har vi og andre EØS-land også det som kalles et «etterslep». Regelverk og forordninger som skulle vært tatt inn i nasjonale regelverk i EØS-landene, men som av forskjellige grunner ikke har blitt det.

Den eldste saken på etterslepslisten er nettopp fra genteknologi-feltet; EUs Mat- og fôrforordning. Den har ligget på vent siden 2002. I 2023 varslet regjeringen at de skulle jobbe aktivt for å få ned EØS-etterslepet for å få et ensartet regelverk i EØS-området, og listen ble en periode kortere.

Men Mat- og fôrforordningen er fremdeles på vent. Hva betyr det for de nye EU-reglene om bruk av genredigering på planter?

Det er fortsatt uavklart. Det er uavklart hva som blir reglene i Norge og uavklart når eventuelle endringer i de nye reglene blir gjeldende fra. For alle som er involvert i matproduksjon i Norge vil denne situasjonen være utfordrende. Forskere, planteutviklere, bønder, havbruksselskaper og matprodusenter ellers trenger forutsigbarhet.

De må i god tid vite om de nye reglene også vil bli gjeldene for Norge. Skal de satse på å utvikle plantesorter som er spesielt egnet for norsk matproduksjon med genteknologi eller ikke? Hva betyr utvikling i EU for norske rammebetingelser? Blir det norske særkrav eller ikke?

Vi i Bioteknologirådet er delt i synet på om Norge bør ha slike særkrav som vi har i dag. Et klart flertall ønsker like regler i Norge og EU, mens mindretallet ønsker å beholde fortsatt norsk handlingsrom i GMO-politikken. Uansett syn på dette, vil usikkerheten bli stadig vanskeligere å håndtere for alle som er involvert i matproduksjon i Norge.