Beskyttet av en stokk jaktet vi på komodovaranen. Varanen har egenskaper som tilsier at en bør holde seg unna: rask, svært god luktesans og et farlig bitt. (Foto: Ole Johan Borge)
Beskyttet av en stokk jaktet vi på komodovaranen. Varanen har egenskaper som tilsier at en bør holde seg unna: rask, svært god luktesans og et farlig bitt. (Foto: Ole Johan Borge)

På jakt i drage-DNA

DNA til verdens største øgle, komodovaranen, er kartlagt. Det forskerne fant, forklarer mange av dens fryktinngydende egenskaper.

Publisert

Guiden går først, og vi følger spent etter i vekselsvis åpent gresslandskap og tett skog. Rundt oss ser vi villsvin, hjort, vannbøfler og apekatter, som alle står på menyen til dyret vi snart skal få se. Vi er på den avsidesliggende øya Komodo i Indonesia. Med kamera jakter vi etter verdens største og mest fryktede øgle, populært kalt «Komodo Dragon».

Komodovaranen, som er dens norske navn, har egenskaper som tilsier at en bør holde seg unna de ytterst få øyene den lever på. Dragene blir tre meter lange, kan veie over 100 kg og har en toppfart på 20 km/t. I tillegg lukter de byttet på 12 kilometers avstand (menstruerende kvinner advares særlig mot å gå i land) og har et dødelig bitt. Ikke nok med at dragene har sterke kjever, spyttet inneholder også giftige bakterier og stoffer som både hindrer blodet i å koagulere og som raskt senker blodtrykket til byttedyret. Byttet dør sjeldent med en gang, men er du først bitt av en komodovaran har du veldig dårlige odds.

På jakt etter disse skapningene skulle en tro vi var væpnet til tennene. Men det eneste vi har å forsvare oss med, er en enkel trekjepp formet som en ‘Y’ på enden.

Hva skiller komodovaran fra andre reptiler?

Det finnes over 10 000 ulike reptilarter i verden. Flere av dem er sekvensert og DNA-et kartlagt. Nå i sommer ble flere av komodovaranens innerste hemmeligheter avslørt ved at arvestoff ble detaljkartlagt av amerikanske forskere.1 Etter at arvestoffet var sekvensert, søkte forskerne etter genetiske forskjeller mellom komodovaran og andre reptilarter. Og de fant flere svært interessante forskjeller.

Mye til felles med pattedyr

Komdovaraner er aktive dyr som vandrer og svømmer langt, slåss ofte og er gode spurt-ere. Det er egenskaper en ikke forventer av kaldblodige øgler, som normalt har lav energi-

produksjon. Mitokondrier finnes i alle kroppens celler og er hovedprodusenten av energi. Komodovaraner skiller seg fra sine slektninger ved at en rekke gener som styrer mitokondrienes funksjon er endret. Forskerne konkluderer med at disse endringene gir mitokondrier som er mer like de høyeffektive mitokondriene en finner hos pattedyr.

Komodovaranen har også gener som gjør at de trolig kan få et høyt blodtrykk, selv om ingen så langt har målt hjertefunksjonen til komodovaraner. At de kan få et høyt blodtrykk passer også godt med deres aktive livsstil.

Komodovaranen lever på noen få øyer i Indonesia. Nylig har amerikanske forskere detaljkartlagt arvestoffet deres. (Foto: Andrey Gudkov / Shutterstock / NTB scanpix)
Komodovaranen lever på noen få øyer i Indonesia. Nylig har amerikanske forskere detaljkartlagt arvestoffet deres. (Foto: Andrey Gudkov / Shutterstock / NTB scanpix)

Ekstremt god luktesans

Det er kjent at komodovaranen har svært god luktesans, men en har ikke før nå visst hvorfor. Forskerne fant nemlig at de hadde langt flere luktreseptorer enn andre reptiler. God luktesans viste seg også å gjelde andre nære slektninger, mens f.eks. slanger, øgler og gekkoer ikke har så god luktesans.

Det fryktede bittet

Lenge trodde en at det var de giftige bakteriene i munnen til komododragene som gjorde at byttedyret døde. Forskerne fant

at det var verre enn som så. De viste at komodovaranen har gener som produserer antikoagulerende stoffer. Når den biter, vil stoffene komme inn i byttedyret, og dermed forhindre at blodet koagulerer. Det gjør at byttet raskere vil dø fordi det mister blod. Tidligere er det vist at spyttet også inneholder stoffer som kan senke blodtrykket i byttedyret slik at det ikke klarer å slippe unna.

Reparasjonsgener

På turen fikk vi se en rekke komododrager. Fra de små på 50 cm, enslige hanner som lurte i gresset, et par midt under parringsakten og til slutt en gammel, sliten hanne som lå og ventet på at en apekatt uforvarende skulle passere rett foran.

En av hannene hadde nylig vært i kamp og blødde fra et sår på hode. Vi syntes synd på den der den lå og pleide både sitt sår og trolig tapte stolthet. Da er det godt å vite at forskerne blant de 18 457 proteinkodende genene fant gener som gir komodovaranen et effektivt koagulasjonssystem. Han falt nok derfor ikke for eget knep og blødde i hjel der under treet.