Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ble eggdonasjon tillatt i Norge. Dermed ble det mulig for både kvinner og menn å donere kjønnsceller for å hjelpe andre med å få barn. Men bioteknologiloven behandler egg- og sæddonorer ulikt på flere områder. 

Noen ganger er det gode medisinske grunner til dette, men andre ganger er det ikke slik. Bioteknologirådet har i høst identifisert tre forhold hvor reglene for sæd- og eggdonorer må endres for å unngå ubegrunnet forskjellsbehandling.

Ulik aldersgrense

I dag må kvinner som ønsker å donere egg være minst 25 år gamle, mens sæddonorer ifølge bioteknologiloven kan være så unge som 18 år. Dette blir feil. Donasjon av kjønnsceller er mer omfattende og en større fysisk belastning for kvinner, men begge typer donasjon krever modenhet og refleksjon. 

Barn som blir til ved hjelp av donasjon, har rett til å kjenne donorens identitet når de fyller 15 år, uavhengig av om det er en kvinne eller en mann som donerte kjønnsceller. Da er det viktig at donorer er modne nok til å forstå konsekvensene fram i tid i det de bestemmer seg for å bli donor. 

Vi i Bioteknologirådet mener derfor at aldersgrensen bør være 25 år for både egg- og sæddonorer. I praksis er det uansett sjelden menn under 25 år får donere sæd, da retningslinjene anbefaler 25-årsgrense.

Ulikt antall barn

Av hensyn til donorunnfangede og hvor mange halvsøsken disse kan ende opp med, er det viktig å begrense hvor mange barn en donor kan være opphav til. 

I dag er det ulike regler for sæddonor og eggdonor. Sæd fra én enkelt donor er begrenset til bruk i seks familier, mens for eggdonorer er grensen det antall egg som kan hentes ut i tre egguttak. Dette kan føre til at noen eggdonorer får langt flere biologiske barn enn sæddonorer, og at barn som er unnfanget med eggdonor vil kunne ha mange flere halvsøsken. 

Bioteknologirådet mener at den øvre grensen Pbør være lik, uansett om det er snakk om egg- eller sæddonasjon. Dette vil sikre likebehandling for både donorene og de donorunnfangede.

Ulik kompensasjon

I Norge får man ikke betalt for å donere sæd- eller eggceller, men det gis en kompensasjon til donor for tidsbruk og belastningen dette medfører. Å donere egg er, i motsetning til å donere sæd, en medisinsk prosedyre. 

Eggdonasjon krever mer tid, er helsemessig belastende og innebærer også en medisinsk risiko. Likevel viser det seg at eggdonorer i praksis får mindre kompensasjon enn sæddonorer. Dette må endres. 

Kompensasjonen kvinnene får bør bedre reflektere risiko, tidsbruk og belastningen ved eggdonasjon.