«Hvis du er en hunnmus, trenger du ingen hannmus for å reprodusere deg».

Det forteller kinesiske forskere ved Chinese Institute of research, som 11. oktober publiserte en artikkel i det prestisjefylte tidsskriftet Cell Stem Cell.

I artikkelen viser de hvordan to hunnmus har fått levende museunger. De forsøkte også med to hannmus, men der døde museungene to dager etter fødsel. Det er første gang i historien at dette har skjedd, og nå er vi kanskje nærmere et framtidsscenario hvor kvinner kan få barn uten menn. Hvordan er det mulig?

29 levende museunger

Det er imponerende arbeid som ligger bak studien, og Kina er helt i front når det gjelder stamcelleforskning. Først hentet forskerne ut et egg fra den ene hunnmusen og en såkalt haploid stamcelle fra den andre musen.

Haploide stamceller har bare halvparten av kromosomene vi har i vanlige celler, akkurat som i egg og sædceller. Vanlige celler har 46 kromosomer, mens egg og sædsceller har bare 23 kromosomer. Det er fordi ved befruktning smelter to kjønnsceller sammen og danner et individ som får samme antall kromosomer som normale celler.

Men det var ikke nok å bare smelte disse to cellene sammen i en skål på laboratoriet. Gener kan oppføre seg ulikt, avhengig om de kommer fra far eller mor. For å hindre at embryoene døde etter få dager måtte forskerne klippe ut tre gener ved hjelp av CRISPR teknologi. Dermed vokste de små embryoene som de skulle, og tre uker etter at de ble implantert inn i surrogatmus kom 29 levedyktige museunger til verden.

Museungene har nå blitt store, og syv av dem har selv fått avkom. Disse museungene er også friske og raske.

Forsøkte også med hannmus

Positivt for oss damer altså. Men hvorfor gikk det ikke med to hannmus? Forskerne hentet nemlig på samme måte ut en sædcelle fra den ene hannmusen og en haploid stamcelle fra den andre. Syv gener ble klippet bort. I tillegg trengte de en tom eggcelle. Lenge så alt ut til å gå bra med tanke på å lage levende avkom.

Surrogatmusene fødte til sammen 12 mus. Men et par dager etter fødsel døde museungene fordi de ikke klarte å puste og hadde mye væske i vevene.

Jomfrufødsel

De kinesiske forskerne var inspirert av arter som ikke trenger et egg og en sædcelle for å formere seg. Formering uten å ha sex er det flere eksempler på i naturen.

Kalkunen du spiser til middag en mørk høstkveld, kan ha formert seg alene. Det samme gjelder store øgler som komodovaranen, reptiler, enkelte fiskearter og fugler. Fenomenet er fascinerende, og betyr at et ubefruktet egg kan utvikle seg til et embryo som blir født med jomfrufødsel.

Aktuelt også for oss mennesker?

Så, hva har vi lært av dette? Trenger vi ikke menn lenger for å få barn? Tja, hvis du ikke er en hunnmus, er ikke dette en realitet som komme med det første. Først må forskerne vise at museungene utvikler seg normalt, noe flere fremtredende forskere i forskningstidskriftet Nature har sagt at de er tvilende til.

Og selv om metoden de kinesiske forskerne har brukt blir mulig også med menneskeceller, er det mye forskning som må til for å vise at metoden er trygg. I tillegg er det mange etiske diskusjoner som må lande før helsevesenet vil prøve å lage barn på den måten. Likevel, i flere internasjonale medier snakkes det nå om at hvis denne metoden en gang i fremtiden blir en realitet, kan det bli mulig for par med samme kjønn å få et biologisk barn.

Mer kunnskap om de første timer og dager

Det publikasjonen fra Kina i første omgang kan bety for oss mennesker, er at forskerne har identifisert steder i arvematerialet som er viktig tidlig i utviklingen. Håpet er at denne kunnskapen kan forklare sykdommer som skyldes feil i denne prosessen, som Angelmans syndrom, som er en alvorlig psykisk utviklingshemning.

De ferske funnene fra Kina er den foreløpige siste omdreiningen i det som kanskje kan vise seg å bli nye måter å lage barn på. De siste par årene har det kommet artikler fra forsøk med mus som viser at man kan lage egg og sædceller fra hudceller og kunstige embryoer fra stamceller.

Det foregår også mye forskning på menneskeceller. Spørsmålet blir derfor hva som venter rundt neste sving, og hvordan barnebarna våre en gang vil lage barn. Men kanskje mennesket alltid vil søke nærhet og en god armkrok?