Dette er noen av spørsmålene professor Anja Bye og vi i hennes forskerteam ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim prøver å besvare. Forskningsprosjektet CorFemina har som hovedmål å forebygge hjertesykdom blant kvinner i Norge. 

I den første studien skal vi kartlegge kunnskap og bevissthet rundt risiko for hjerteinfarkt blant kvinner i Norge. Vi vil i tillegg undersøke om kvinner og menn har ulik bevissthet rundt egen risiko. 

Alle kvinner og menn i Norge som har hatt hjerteinfarkt i løpet av det siste året, vil få mulighet til å delta i prosjektet ved å svare på et spørreskjema. De vil motta invitasjonen via Helsenorge.no i løpet av høsten 2024. Gjennom kartleggingen håper vi å kunne identifisere områder med forbedringspotensialer, hvor man kan sette inn tiltak for å øke bevissthet blant kvinner selv og hos helsepersonell. 

Vi håper derfor alle som mottar invitasjon til å delta, blir med, og deler sine erfaringer, slik at vi i fremtiden kan bedre forebyggingen av hjerteinfarkt for kvinner. 

Kvinner og hjertesykdom

Hjertesykdom er en gruppe tilstander som påvirker hjertet og blodårene. Globalt sett er hjertesykdom den hyppigste dødsårsaken blant både kvinner og menn. Dødeligheten av hjertesykdom har falt kraftig i Norge, men denne trenden har vært mindre hos kvinner enn hos menn. 

Selv om mange først tenker på menn, når man snakker om hjertesykdom, er det omtrent like mange kvinner som menn, som behandles for hjertesykdom i Norge (referanse 1).

Hjertesykdom kan i stor grad forebygges. Faktisk kan opptil 75 prosent av hjertesykdomstilfellene forebygges gjennom endringer i livsstil, eller medisinsk behandling. Å unngå røyk, trene regelmessig og spise sunt er alle vaner som forebygger hjertesykdom. 

Dessuten har noen av risikofaktorene vist seg å påvirke kvinner i større grad enn menn. For eksempel ser det ut til at røyking, fedme, høyt blodtrykk og diabetes øker risikoen for hjertesykdom kraftigere hos kvinner enn hos menn (referanse 2,3). 

Behov for økt kunnskap og bevissthet

Å ha kunnskap om hjertesykdom, risikofaktorer og symptomer er svært viktig. Det er også veldig viktig å ha bevissthet om egen risiko for hjertesykdom. Folk som har god kunnskap om hjertesykdom og dens konsekvenser, har høyere sannsynlighet for å gjøre livsstilsendringer som kan redusere risikoen (referanse 4).

En annen studie viser at kvinner med høy risiko for hjertesykdom har mindre kunnskap om symptomer, sammenlignet med kvinner med lav risiko (referanse 5).

Det anslås at omtrent 40 prosent av den amerikanske befolkningen undervurderer egen risiko for hjertesykdom. Dette tallet kan være enda lavere blant kvinner. American Heart Association har gjennomført flere nasjonale undersøkelser blant kvinner i USA, for å måle bevissthet og kunnskap om hjertesykdom. I 2019 var kunnskapen om hjertesykdom betydelig lavere enn den var ti år tidligere (referanse 6). 

Svært mange kvinner oppgav at de trodde brystkreft var deres største risiko for tidlig død. Sannheten er at risikoen for å dø av hjertesykdom er betydelig høyere enn å dø av brystkreft gjennom hele livet. 

Bevisstheten om symptomer og risikofaktorer for hjertesykdom hadde også falt betydelig de siste ti årene. Denne mangelen på kunnskap var spesielt høy blant etniske minoriteter og unge kvinner under 34 år. Dette kan skyldes at risikoen for brystkreft er betydelig høyere enn risikoen for hjertesykdom hos unge kvinner. Samtidig er kvinner mellom 15-45 år mer utsatt enn menn for hjertesykdom i Norge.

Dette leder oss til spørsmålet om hvilken kunnskap og bevissthet kvinner i Norge har om risiko for hjerteinfarkt. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig i skandinaviske land, men det er indikasjoner på at hjertesykdom kan være underkjent blant kvinner og deres leger. For eksempel får menn i Norge foreskrevet forebyggende legemidler for hjertesykdom i større grad enn kvinner. 

Alt i alt tyder mye på at det mangler kunnskap om risiko for hjertesykdom blant kvinner i Norge. Tilstrekkelig kunnskap er viktig for å forebygge denne sykdommen som har alvorlige konsekvenser både for pasienter og pårørende.

Referanser

1. Kringeland E, Slungård G, Forster R, Akerkar R, Eriksen S. Hjerte- og karregisteret - Rapport for 2022. (The Norwegian Cardiovascular Disease Registry – Report for 2022). In: Folkehelseinstituttet, (ed). Bergen; 2023.

2. Kringeland E, Tell GS, Midtbø H, et al. Stage 1 hypertension, sex, and acute coronary syndromes during midlife: the Hordaland Health Study. Eur J Prev Cardiol 2022;29:147-154. doi: 10.1093/eurjpc/zwab068

3. Lala A, Tayal U, Hamo CE, et al. Sex Differences in Heart Failure. J Card Fail 2022;28:477-498. doi: 10.1016/j.cardfail.2021.10.006

4. Woringer M, Nielsen JJ, Zibarras L, et al. Development of a questionnaire to evaluate patients' awareness of cardiovascular disease risk in England's National Health Service Health Check preventive cardiovascular programme. BMJ Open 2017;7:e014413. doi: 10.1136/bmjopen-2016-014413

5. Flink LE, Sciacca RR, Bier ML, Rodriguez J, Giardina EG. Women at risk for cardiovascular disease lack knowledge of heart attack symptoms. Clin Cardiol 2013;36:133-138. doi: 10.1002/clc.22092

6. Cushman M, Shay CM, Howard VJ, et al. Ten-Year Differences in Women's Awareness Related to Coronary Heart Disease: Results of the 2019 American Heart Association National Survey: A Special Report From the American Heart Association. Circulation 2021;143:e239-e248. doi: 10.1161/CIR.0000000000000907