Nesten fem prosent av alle barn som fødes i Norge i dag er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning. Liberalisering av lovverket, økende alder på førstegangsfødende, medisinske fremskritt og flere fertilitetsklinikker gjør at det trolig blir enda flere i årene som kommer. Derfor er det grunn til å rette oppmerksomheten mot disse svangerskapene.

Assistert befruktning er assosiert med økt risiko for komplikasjoner

Høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning er komplikasjoner man kan oppleve under et svangerskap. Det kan føre til at mor må ha blodtrykksmedisiner, og kanskje igangsetting av fødselen før termin. Iblant kan også barnet legge på seg litt for lite, eller slutte å vokse i livmoren.

I en ny sammenfattende studie antyder forskning, fra andre land enn Norge, at gravide etter assistert befruktning har økt risiko for disse komplikasjonene.

Forliggende morkake så også ut til å forekomme hyppigere blant kvinner som var gravide etter assistert befruktning. Det betyr at morkaken legger seg foran indre mormunn, og kan føre til blødninger i svangerskapet, for tidlig fødsel, og bli til hinder for normal vaginal fødsel. Barnet må da forløses med keisersnitt. Det er usikkert hvorfor dette skjer, men det kan ha noe å gjøre med selve innsettingen av det befruktede egget i livmoren.

For tidlig fødsel, og lav fødselsvekt viste seg også å være knyttet til svangerskap etter assistert befruktning. Det kan i noen tilfeller være fordi fødselslegene velger å forløse noen av disse kvinnene før tiden (av andre årsaker), eller det kan være fordi kvinnen føder for tidlig «av seg selv».

Hvorfor er disse kvinnene mer utsatt?

Så hvorfor er risikoen økt hos kvinner som blir gravide etter assistert befruktning? Det er ikke forskerne sikre på. Det vi vet er at disse kvinnene har flere faktorer som kan spille en rolle. De er ofte eldre enn andre gravide, kanskje har de noe økt kroppsvekt, høyere forekomst av diabetes, eller høyt blodtrykk fra før. I tillegg er det i noen studier antydet at redusert fruktbarhet alene gir en økt risiko for komplikasjoner, uavhengig av om man får behandling, eller ikke. Man vet heller ikke om dette gjelder alle, eller kun en liten undergruppe av gravide etter assistert befruktning.

Vi vet egentlig ikke helt hvorfor noen finner økt risiko for komplikasjoner hos disse gravide kvinnene. Vi vet heller ikke om det er på grunn av behandlingen, eller om det er årsaken til at man trenger hjelp med befruktning, som utgjør den økte risikoen for komplikasjoner.

Her kan du lese hele oversiktsartikkelen.

Ingen ekstra oppfølging etter assistert befruktning

I løpet av svangerskapet tilbys alle kvinner åtte kontroller hos jordmor og/eller lege i kommunen der de bor. I tillegg får de tilbud om ultralyd i uke 18, der de har fødeplass. Helsedirektoratet har laget en veileder i svangerskapsomsorg, som nøye beskriver hvordan oppfølgingen bør legges opp.

Formålet med alle kontrollene er å følge med på helsen til kvinnen og barnet, for tidlig å kunne forebygge og fange opp eventuelle komplikasjoner. Noen kvinner har behov for ekstra oppfølging i svangerskapet, og henvises til spesialisthelsetjenesten. Dette kan være kvinner med kjente, kroniske sykdommer, for eksempel medfødt hjertefeil, eller enkelte leddsykdommer. Ofte henvises også kvinner som tidligere har hatt kompliserte svangerskap, eller fødsler til fødeavdelingen for ekstra oppfølging.

Kvinner som får assistert befruktning, har som regel ikke mer oppfølging enn andre gravide. Mange tilbys kanskje en tidlig ultralyd i første trimester, der de har fått assistert befruktning, for å bekrefte at svangerskapet forløper som forventet. Andre følges kanskje opp etter eget initiativ av private spesialister. Mange har brukt lang tid på å bli gravide, og har kanskje et ekstra behov for tryggheten det gir med en tett oppfølging.

Hvorvidt det er medisinsk grunn til å følge opp disse kvinnene i spesialisthelsetjenesten er usikkert. Likevel er det et viktig tema å få på dagsorden.

Enkelte kan oppleve dette temaet som vanskelig å snakke om, og for mange er det fortsatt tabubelagt. Noen pasienter unnlater i det hele tatt å fortelle helsepersonell at de har fått hjelp til å bli gravide. Derfor er det enda viktigere at det blir åpenhet omkring teamet, især hvis det medfører at de trenger ekstra helsehjelp.

Vet for lite om norske gravide kvinners helse

Mange av de nevnte studiene kommer med anbefalinger om tettere oppfølging, men forholdene er ganske annerledes i Norge enn i mange andre land. Norsk svangerskapsomsorg er i verdenstoppen, med lave tall på spedbarnsdødelighet, samtidig som vi er et av landene som utfører færrest keisersnitt. Dette er veldig bra, men vi kan stadig bli bedre.

Det er derfor av interesse å vite om forhold beskrevet i utlandet også gjelder her i Norge. Dersom kvinner som er blitt gravide etter assistert befruktning har økt risiko for komplikasjoner, må vi gi skreddersydde anbefalinger om oppfølging av disse kvinnene. Dersom risikoen viser seg å ikke være økt hos norske kvinner etter assistert befruktning, kan mange slippe å bekymre seg.

Tallene fra andre land gir grunn til oppmerksomhet, men i dag finnes det svært lite forskning på dette i Norge. Derfor trenger vi å undersøke forekomsten av disse komplikasjonene her i landet, for å kunne gi gode råd og anbefalinger i fremtiden.

Referanse:
Sande, Merete Karlsen. IVF/ICSI – økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet? (2021). Prosjektoppgave i profesjonsstudiet medisin. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/86477