(Illustrasjonsfoto: Alamy Stock Photo)

Hvorfor blir menn vernepleiere?

To nye studier gir oss ny innsikt i mannlige vernepleiere. Nå trenger vi støtteordninger for å hjelpe dem videre.

En ny studie blant mannlige vernepleiere har resultert i to publikasjoner, en basert på dybdeintervjuer med 40 mannlige vernepleiere, og en hvor 487 menn i yrket besvarte et spørreskjema. Til sammen gir studiene oss sikrere kunnskap om hva som kjennetegner mannlige vernepleiere, og hvilke faktorer som har sammenheng med at menn bevisst velger vernepleieyrket.

Studien viser at menns valg av vernepleieryrket har sammenheng med at:

  1. Foreldrenes yrkes- og utdanningsbakgrunn i overveiende grad har preg av typisk arbeiderklasseopphav og tradisjonell kjønnsrolledeling med hensyn på fars og mors yrkestilhørighet.
  2. Mennene hadde vært eksponert for helse-/sosialfaglige miljøer og yrkesrollemodeller i egen familie eller via egen praksis som ufaglært.
  3. En god del hadde gjennom slik praksis, eller via erfaringer med funksjonshemminger i familie- og vennekrets opplevd nærhetens appell og blitt altruistisk vekket.
  4. Påvirkning og oppmuntringer fra andre med ståsted i det vernepleiefaglige praksisfeltet hadde stimulert yrkesvalget.
  5. Mange hadde tidligere yrkeserfaring og derfor høyere alder enn normalalder for studenters start på høyere utdanning.
  6. Terminering i tidligere yrker grunnet arbeidslivsomstillinger og oppsigelser eller helsemessige årsaker beskrives som døråpnere til vernepleieprofesjonen.
  7. Behov for fast jobb, sikker inntekt og mer stabillivssituasjon gjorde at menn forlot tilfeldighetenes sikk-sakk-vei og begynte på vernepleierutdanningen.

Studien viser at mannlige vernepleiere:

  • Gjennomgående hadde mer utdanning enn foreldrene, noe som tolkes som en variant av sosial mobilitet;
  • hadde tatt et sektorsprang i forhold til foreldrenes yrke (fra handverk/industri/handel til pleie/omsorg);
  • «forgubbes» i den forstand at andelen i alderssegmentet under 40 år prosentvis reduseres fra 47,5 % i 2002 til 33,2 % i 2015;
  • i få tilfeller hadde vernepleierstudiet som førstevalg rett etter videregående skole;
  • motiveres til å søke studiet ut fra bl.a. genuin egenmotivasjon, møte med brukere privat eller i jobb som ufaglært, godt arbeidsmarked med mange karrieremuligheter, samt å ha far ansatt i helse-/sosialsektoren;
  • over 30 år ved studiestart har større bevissthet rundt yrkesvalget enn de under.

Når de gjelder hvor bevisst respondentene valgte vernepleie som karrierevei, svarer 2/3 at valget var helt eller litt bevisst. I Williams & Villemez (1993) sin terminologi er de «seekers» eller «settlers». Den resterende tredjeparten finner fram til vernepleieyrket via en lite bevisst valgt «sikk-sakk-vei», og betegnes derfor som «finders».

Selvsagt er det glidende overganger mellom de tre typologiene. Likeledes er det mange kombinasjonsvarianter av de omtalte faktorer og kjennetegn samt andre unevnte forhold som samvirkende gjør at menn blir vernepleiere.

Å styre mot målet om et mer kjønnsblandet arbeidsliv er antatt enklere å vedta politisk enn for eksempel å skape familier med fedre som rollemodeller for vernepleieryrket. Derfor ligger studienes viktigste potensiale i at den setter spørsmålet om hvordan man kan rekruttere menn til omsorgsyrker på dagsorden.

Lykkes man med det, kan det bli lettere å slippe løs kreativiteten til å kommunisere konstruktivt med miljøer som bidrar til opprettholdelse av kvinnekulturelle og -dominerte arbeidslivssektorer samt å ta i tu med menns «nedarvede frykt» for å entre disse arenaene.

Hva med å etablere støtteordninger for arbeidsgivere i helse-/sosial-/undervisningssektoren som tilbyr praksisplasser for ufaglærte, unge menn? Hva med egne yrkesvalgstimer med vernepleiermenn i videregående skoler? Hva med Nav-veiledere som læres opp til å snakke varmt om behovet for menn i omsorgssektoren? Hva med å bruke flere maskuline caser i undervisningen på vernepleierstudiet? Hva med en medieoffensiv for å få menn inn i kvinnedominerte yrker?

Da kan mennene oppleve at de kan ta sin plass i en «satt» kvinnekulturell arbeidsarena. Om så skjer, har funnene våre samvirket med annen kunnskap og fagpolitiske klokskap til å gjøre en strukturell forskjell.

Referanser

Bachke, C.C. & Haugland, H.H. (2019). Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg; Tidsskrift for velferdsforskning, 22(2), ISSN: 0809-2052. doi:10.18261/issn.2464-3076-2019-02-01.

Hollup, O., Henriksen, F.T. & Bachke, C.C. (2017). Hva kjennetegner menn og deres inntreden i vernepleieryrket? – En studie av menns motivasjon og veier inn i utdanning og yrke. Fontene forskning, 10(1), 29–42.

Williams, S. & Villemez, W.J. (1993). Seekers and finders. Male entry and exit in female-dominated jobs. I Williams, C. (red.) (1993) Doing «women’s work»: men in nontraditional occupations. Newsbury Park, CA: Sage. DOI: https://doi.org/10.4135/9781483326559.n5.

Powered by Labrador CMS