Foto: Colourbox.
Foto: Colourbox.

Seks grunner til at samarbeid er så vanskelig

Samarbeid mellom fagfolk i helse-, sosial- og oppvekstsektorene er nødvendig. Hva er det som stikker kjepper i hjulene, og forstyrrer et godt samarbeid?

Publisert

Samarbeid mellom fagfolk beskrives som et «must» for å tilby helhetlige og tilpassede tjenester (Barne- og likestillingsdepartementet, 2019; Bachke, Nilsen og Melby, 2019). Teoretisk synes dette enkelt, men i praksis krevende.

For å ta fatt i utfordringene arrangerte UiA seminaret «Profesjoner i samspill» (Profund) den 18. september 2019. Nær 900 førsteårsstudenter fra profesjonsutdanningene barnehagelærer, lærer, sykepleier, vernepleier og sosionom deltok. Målet var å øke studentenes samarbeidskompetanse.

Proffene fra Forandringsfabrikken sto for mye av programmet. De brakte barne- og hjelpesøkers perspektiv på banen. På scenen sa en av dem: «Vi har ikke noe forhold til ord som «brukermedvirkning, men vi vet hva samarbeid er, det forstår vi, og vil inviteres med på.»

Uttalelsen satt i gang refleksjoner, og noen deles her.

Samarbeid - Intuitivt for barn

«Humans are ultra-cooperative», skriver Tomasello (2018, s. 8497). Med utgangspunkt i studier av barn argumenterer han for at samarbeidsevnen utvikler seg naturlig, i takt med barns sosiale forståelse. For eksempel kan en se at barn gjerne trer hjelpende til og inngår i et samarbeid om felles mål når de ser en som prøver på noe. De inngår da i det Tomasello kaller for «shared intentionality» - et delt mål som etablerer et gjensidig forpliktende «vi» (Tomasello 2009). Det vokser fram som en naturlig del av barns tidlige sosiale utvikling. Kanskje derfor vet barn mer intuitivt hva samarbeid er?

På denne bakgrunn kan en undres over at samarbeid må læres på ny, nesten som en særdisiplin i profesjonsutdanninger. Hva er det som forstyrrer denne naturlige samarbeidsevnen?

Hvorfor forstyrres profesjonelles intuitive samarbeidskompetanse?

Profesjonsidentitet: Når studenter går på en profesjonsutdanning, skapes en tydeligere identitet – en profesjonsidentitet. For sterk identifisering med egen profesjon er ikke nødvendigvis gunstig i tverrprofesjonelt samarbeid. Dette utfordrer det tverrprofesjonelle samarbeidets «vi».

Sektorisering av tjenestefeltet: Studenter møter et tjenestefelt inndelt i sektorer og avdelinger med sine tilhørende strukturer av ledere, målindikatorer, budsjetter, kolleger, oppgaver, avgrensninger og ikke minst fagbyråkratiske systemer. Strukturer utfordrer samarbeid på tvers fordi det tegner opp grenser for hva som utgjør vi-fellesskap. Det krever noe ekstra å overstige disse grensene (Bachke, Melby og Nilsen, 2019).

Lojalitetskrav: Profesjonelle forventes å svare for sine handlinger i et fagbyråkratisk system, hvor de blir målt og veid. Det kan kreve fagfolks lojalitet på bekostning av den de skal hjelpe (Sævereid, 2014; Nordahl, 2018). Dette utfordrer både hva som skal oppfattes som målet, og hvem som utgjør det forpliktende vi-et.

Glemmer å inkludere den som søker hjelp: I hvilken grad inviteres de som trenger hjelp med i et gjensidig samarbeid? Faren er at den hjelpetrengende ikke blir invitert med til å legge premissene for det samarbeide skal handle om (målet), og dermed heller ikke blir en del av det samarbeidende «vi» (Aasland, 2014). På hvilke premisser bygges da det tverrprofesjonelle samarbeidet? Bachke, Melby og Nilsen (2019, s. 39) peker nettopp på at det å ha «user as a focal point» i hele organisasjonen er en suksessfaktor for samarbeid.

Forståelse av mål: I samarbeidet fagfolk imellom kan en da ta det for gitt at en jobber mot de samme mål, og at en har samme forståelse av målene? Åpenbart er svaret nei. Det avgjørende er egentlig at en går inn en felles prosess hvor en er åpen for andre perspektiver. Da er det mulig å få til løsninger som er bedre enn det en kunne forestilt seg på forhånd, eller fått til hver for seg (Aasland, 2014) – som nettopp er det en håper på ved å samarbeide.

Språklig forvirring: I forskningslitteratur om samarbeid er det høyst uklar begrepsbruk. Det bidrar til usikkerhet om hva samarbeid er og hvordan få det til (Bachke, Melby og Nilsen, 2019). Som en kan tolke ut av proffenes beskrivelse innledningsvis, kan ordbruk skape avstand og fremmedgjøring. Kanskje blir også fagfolk begrepsforvirret?

Samarbeidsforvirring og et motgiftshåp

Listen over er ikke uttømmende, men det er åpenbart mange forstyrrende elementer som truer godt samarbeid mellom fagfolk. Vår intuitive samarbeidskompetanse blir satt på prøve, fordi vi utfordres både om hva som er målet og hvem vi deler det med i et gjensidig forpliktende fellesskap. I møter med ordrikdommen på feltet blir vi kanskje også vaklende i vår forståelse av hva samarbeid egentlig er. Samlet bidrar dette til forvirring om profesjonelt samarbeid både i teori og praksis.

Bør strategien være å foredle, bygge videre på den naturlig utviklede samarbeidsevnen som Proffene minner oss på? Profunds mandat er å gjøre studentene bedre i stand til å samarbeide. De legger et godt grunnlag for det i seminaret ved å fremheve og inkludere stemmene til de som søker hjelp, og å gi rom og rammer for et tverrprofesjonelt «vi».

Så får vi håpe studentene bærer sin styrkede kompetanse med seg i yrkesutøvelsen, og klarer å hanskes med de samarbeidsforvirrende elementene de møter der.

Referanser

Bachke, C.C.; Melby K.L. og Nilsen, G.S. (2019). Is putting users first an organizational key to success in cross-professional cooperation? Society. Integration. Education. Proceedings of the International Scientific Conference, Volume III, pp. 29-50. Rezeknes Tehnologiju Akademia, Latvia.

Barne- og likestillingsdepartementet (2019). Et samfunn for alle. Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. https://www.regjeringen.no/contentassets/bc8396c163f148dc8d4dc8707482e2be/et-samfunn-for-alle—-regjeringens-strategi-for-likestilling-av-mennesker-med-funksjonsnedsettelse-for-perioden-2020203.pdf

Nordahl, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Bergen: Fagbokforlaget.

Sævereid, H.I. (2014) Samarbeid som skranter. I Grelland, H.H.; Eide, S.B.; Kristiansen, A.; Sævareid H.I. og Aasland, D.G. Samarbeidets filosofi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Tomasello, M. (2018). How children come to understand false beliefs: a shared intentionality account. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 115 (34), pp. 8491-8498. https://doi.org/10.1073/pnas.1804761115

Tomasello, M. (2009). Why we cooperate. Boston review, USA.

Aasland D.G. (2014) «Hva er det vi egentlig snakker om?» Om samarbeidets objekt. I Grelland H.H., Eide S.B., Kristiansen, A., Sævareid H.I. og Aasland D.G. Samarbeidets filosofi. Gyldendal Akademiske.