Hvor ble Jesus egentlig født? (Foto: Pixabay)
Hvor ble Jesus egentlig født? (Foto: Pixabay)

Et barn er født i…Nasaret?

Publisert

Hvis du har vært innom et kjøpesenter eller en radiokanal i det siste, har du garantert blitt usatt for mer eller mindre stemningsbringende julemusikk. Det synges om stjernehimmelen, om snøen (og egentlig generelt en del om vær og temperatur, men påfallende lite om at Vestlandet sliter med regn og 7 grader pluss), om nissen, om å reise hjem til jul, om julen i fjor, om misteltein, juletrær og enebærbusk, og en hel del om Jesus.

Jeg vet ikke hvilke refleksjoner folk flest gjør seg når de hører de kristne julesangene, men hos meg starter umiddelbart en sorteringsprosess mellom historiske utsagn om «hva som skjedde» på den ene siden, og teologiske utsagn om det bittelille Jesusbarnets betydning på den andre siden.

De teologiske fortolkningene synes jeg alltid er veldig rart å møte i kommersiell sammenheng, og for øvrig bryr jeg meg nokså lite om dem. De historiske, derimot, sorterer jeg videre. Jeg finner stor glede i å tenke igjennom hvilke kilder som er brukt, og ikke minst i å vurdere hvor plausible de er; alle disse påstandene som formidles om Jesu fødsel.

Jeg vil ikke love en hel rekke eksempler på hvordan dette slår ut, men la meg i alle fall starte med en enkel sang, så får vi se hvordan det utvikler seg i løpet av romjulen. Bli med på «Et barn er født i Betlehem», Jesusblogg-edition!

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem

ti gleder seg Jerusalem. Halleluja, halleluja!

De to eldste framstillingene av Jesu fødsel (Matteusevangeliet og Lukasevangeliet i Det nye testamentet) plasserer Jesu fødsel i Betlehem. På ulikt vis brukes dette til å legitimere at Jesus er Messias.

Til tross for at kildene er samstemte om Jesu fødeby, vil en del Jesusforskere likevel holde en knapp på Nasaret som stedet der det skjedde. De støtter seg på at han senere bodde der og at han etterhvert blir kjent som «Jesus av Nasaret». Dessuten har kildene ulike (og potensielt motstridende) forklaringer på hvordan han kom til å bli født i Betlehem. Det er også vesentlig at evangelieforfatterne har en teologisk motivasjon for å plassere fødselen nettopp der (dette med Messias). Historien om Betlehem kan altså ha vært motivert ut fra teologi, og ikke fra historiske «fakta».

Neste del av verset omtaler Jerusalems glede. Jeg er rett og slett ganske usikker på hva denne delen av verset førsøker å formidle. Er det en henvisning til Anna og Simeon i templet, som Lukas forteller om? De var i alle fall i Jerusalem, og var ganske så glade da de fikk møte Jesusbarnet. Eller er det et teologisk utsagn om at det religiøse sentrum nå nyter godt av Jesu fødsel? Jeg mottar gjerne innspill på hvordan dette kan forstås. At det skulle være noen spesiell glede i Jerusalem da Jesus ble født, er i alle tilfeller ganske usannsynlig rent historisk.

Vi må videre til neste vers:

En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn

og fødte himlens kongesønn. Halleluja, halleluja!

Jesu mor omtales her som «fattig» og «jomfru». Begge deler er verdt litt ettertanke. For det første gir ikke kildene så mye informasjon om Marias økonomiske status. Etter vår standard i dag var hun garantert ganske dårlig stilt, men hvordan var det sammenlignet med andre damer på den tiden? Hun skal gifte seg med en håndverker, og hun kommer fra det lille stedet Nasaret. Dette tyder på at hun ikke er i samfunnets høyeste lag. På Jesu tid kunne det være ganske utfordrende, men hvorvidt det betyr at hun ville tenkt om seg selv som fattig, er ikke godt å si.

Det er forresten påfallende at folk som i dag omtaler Maria og det lille Jesusbarnet som fattige, sjelden snakker om den voksne Jesus som fattig. Det kan virke som at det fattige barnet passer godt sammen med vår juleidyll. Men det er en annen sak.

Vi må videre til det store spørsmålet: Var Maria en jomfru?

Matteus og Lukas beskriver begge at Maria ikke hadde vært sammen med noen mann, og at det var et Guds mirakel at hun likevel hadde blitt gravid. Det er mye å si om dette, men la meg nøye meg med ett moment: Jomfrufødsel er en konstruksjon som historikere flest ikke forholder seg til. Kildene kan insistere på guddommelig inngripen så mye de vil, men Jesusforskere vil likevel ikke anerkjenne denslags forklaringer. Dermed er jomfruen ute.

På den annen side vil jeg driste meg til å foreslå at «jomfru» kan (på en god dag) forstås som at hun ikke var gift. Og da kan kanskje verset bli stående som det er? I alle fall er begge kildene som sier noe om dette, samstemte om at Maria ble gravid uten å være formelt gift. Hvorvidt dette var et (sant?) rykte som gikk om Maria/Jesus, eller om hele denne fortellingen er konstruert for å garantere at ikke Jesus kan ha kommet til på ganske alminnelig vis, er vanskelig å slå fast. Selv om en del bibelforskere forsøker å gjøre nettopp det…

Han lagdes i et krybberom, et krybberom.

Guds engler sang med fryd derom. Halleluja, halleluja!

Krybben er del av Lukas sin fortelling, og finnes ikke ellers i Det nye testamentet. I Matteus sin framstilling får vi bare vite at Jesus ble født i Betlehem, og det kan virke som at Josef selv bor der. Det sies ikke noe om hvilket rom fødselen finner sted i. Det nevnes heller ingen krybbeligging. Når Lukas gjøre et poeng ut av dette med krybben, og det er mulig å ane at han plasserer fødselen i uvanlige omgivelser for denslags.

I Lukasfortellingen blir altså Jesus født et sted man normalt ikke ville føde, og krybben er et element som understreker nettopp dette. Dette henger igjen sammen med at den gravide Maria måtte reise fra Nasaret på grunn av en folketelling. Folketellingen finnes bare hos Lukas, men vi vet at slike folketellinger fant sted i Romerriket nå og da. Forestillingen av Jesusbarnet i krybben henger med andre ord tett sammen med fortellingen om folketellingen, og folketellingen er bakgrunnen for reisen til Betlehem. Og der denne reisen kom på et veldig ubeleilig tidspunkt for Maria, er det denne reisen som sikrer at Lukasfortellingen kan plassere Jesu fødsel i Betlehem.

Hvis man allerede har avvist plasseringen av Jesu fødsel i Betlehem (jf. v. 1), er det også god grunn til å gi slipp på forestillingen om at Jesus ble lagt i en krybbe. Det gjør kanskje litt vondt å gi slipp på akkurat dette, men sånn kan det altså gå.

Men okse der og asen sto, og asen sto

og så den Gud og Herre god. Halleluja, halleluja!

Denne er lett! Oksen og eselet her finnes ikke i noen av de eldste kildene. De dukker opp i tekst noen hundre år senere (f.eks. i Pseudo-Matteus), og ble ganske raskt et fast inventar i billedlige framstillinger av Jesu fødsel. Selve motivet kommer fra en samlesing av Lukasteksten (med krybben) og en tekst fra Det gamle testamentet:

«En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe» (Jes 1, 3a).

Ganske fiffig!

I scenen fra Lukas passer dette fint inn. Men hvis Jesus er født hjemme i Nasaret blir det litt annerledes. Vi vet ikke noe om hvordan Maria bodde, og heller ikke om de hadde husdyr hjemme, men det er selvfølgelig mulig å tenke at Jesus ble født et sted med dyr. Likevel er tradisjonen om oksen og eselet på tynn is.

Av Saba kom de konger tre, de konger tre;

gull, røkelse, myrra ofret de. Halleluja, halleluja!

Her møter vi forestillingen om de hellige tre konger som besøker Jesusbarnet, og som kommer med gaver. Bakgrunnen for dette finnes i Matteus sin fødselsfortelling, men det er mye som ikke passer med julesangen akkurat her. For det første er ikke disse mennene konger hos Matteus, men «vismenn». For det andre er det heller ikke snakk om «Saba», men mer generelt «Østen». Forestillingene i julesangen bygger likevel på gamle tradisjoner som har hentet inspirasjon fra en salme i Bibelen:

«Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver» (Sal 72, 10).

I likhet med salmen nevner ikke Matteus noe antall menn, men han nevner de tre gavene. Yngre tekster har ulikt antall her, opptil tolv besøkende, men vi trenger egentlig ikke dvele ved det. Hele historien med at noen reiser langt av gårde på grunn av en stjerne, for så å finne at den stopper over stedet der Jesus befinner seg, er såpass legendepreget at den ikke kan bli med videre i Jesusforskerens julesang.

Og her slutter også sangen for vår del. De resterende versene er ganske frie for historiske påstander. Men vi kan jo ta dem med for å holde på den gode stemningen:

Nå all vår nød og sorg er bøtt, vår sorg er bøtt,

oss er i dag en frelser født. Halleluja, halleluja!

Guds kjære barn vi ble på ny, vi ble på ny,

skal holde jul i himmelby. Halleluja, halleluja!

På stjernetepper lyseblå, de lyseblå,

skal glade vi til kirke gå. Halleluja, halleluja!

Guds engler der oss lærer bratt, oss lærer bratt,

å synge som de sang i natt. Halleluja, halleluja!

Da bliver engler vi som de, ja vi som de.

Guds milde åsyn skal vi se. Halleluja, halleluja!

Lov, takk og pris i evighet, i evighet,

den hellige trefoldighet. Halleluja, halleluja!

GOD JUL!