Tom Egeland promoterer sin nyeste bok på NRK Ytring, og bruker kjente forestillinger om Jesus og Paulus til å gjøre det.

Les Bibelen rommer mye grums, på nrk.no.

Han benytter også anledningen til å rakke ned på enkelte bibellesere, og til å forsvare homofil kjærlighet. Kort fortalt tegner han opp Jesus som en bra fyr, som Paulus dessverre kom og ødela. Jesus deler Egelands egne verdier, mens Paulus representerer «de andre», det negative og det gammeldagse. Budskapet er: Hør på Jesus, ikke på Paulus. Og forresten: kjøp boka mi.

Jeg ser gjerne at Egeland selger bøker, at bibellesere reflekterer og at folk finner kjærligheten, men det er noe galt med Egelands kontrastering mellom Jesus og Paulus. Det er riktignok mengder av forskjeller på disse to mennene. De kom fra ulike land, snakket trolig ulike språk, hadde ulik utdannelses- og yrkesbakgrunn. Paulus synes å ha fått en mer omfattende teologisk utdannelse enn Jesus, og han synes også å ha fortsatt med håndverksyrket sitt mens han drev menighetsvirksomhet. Jesus jobbet ikke, i alle fall ikke mens han reiste rundt som forkynner mot slutten av sitt relativt korte liv. Kanskje er det også litt bygd/by-tematikk som skiller dem. I alle fall kom Jesus fra bygda i Galilea og oppholdt seg for det meste der, mens Paulus kom fra Tarsus i dagens Tyrkia, og slo seg ned i ulike byer i Romerriket.

Før vi fortsetter er det viktig å notere at det er litt begrenset hva vi vet om dem. Vi har ingen tekster som er forfattet av Jesus, og kanskje kunne han ikke engang skrive. Våre kilder til hvem han var er altså skrevet av andre, og de er skrevet etter at Jesus ble korsfestet i Jerusalem. Paulus står bak en rekke brev i Det nye testamentet, og disse gir oss ulike øyeblikksbilder av den personen, teologen og kirkelederen han var. Blant annet skriver han om åpenbaringen på veien til Damaskus (Gal. 1), som Egeland merkelig nok hevder at dukket opp etter Paulus' død. Dessuten skriver han om livet, døden og kjærligheten. Tekstene hans er langt mer allsidige enn det Egeland gir inntrykk av. Mest kjent i norsk kultur er kanskje «størst av alt er kjærligheten»: Disse ordene leses gjerne i bryllup, og har ofte vært brukt til å fremme samme holdning til kjærlighet som Egeland mener at Paulus (men ikke Jesus) er imot. Faktisk er disse ordene så populære at folk flest kan komme til å tro at det er Jesus som kom med dem. Det gjør i alle fall Robert Stoltenberg/Underholdningsavdelingen i en sketsj om Jesus, Judas og nattverden på NRK. (sketsjen begynner på 30:03).

Det er i det hele tatt ganske mye vi ikke vet om Jesu syn på problemstillinger vi har i dag. Likevel fungerer han som en garantist for svært mange­ – gjerne motstridende – ståsteder og verdier. Når Egeland synes å vite hva Jesus mente, går han inn i en lang rekke av talere som vet mer om Jesu meninger enn det kildene viser. Og det er fristende å legge til at ateisten Egeland vel neppe har snakket med ham. Kan vi da vite noe om det? Fra et historiefaglig ståsted vil jeg anta at Jesus var en mann av sin tid, som i all hovedsak delte de forestillinger man kan forvente av en ung mann i Galilea ved starten av vår tidsregning. Så kan man diskutere lenge hva det faktisk betyr for spørsmålet som stilles.

Uansett: Egelands karikatur av den strenge Paulus, satt opp mot karikaturen av den gode og milde Jesus er en skjev framstilling av dem begge. Kildene beskriver dem med personlighetstrekk som kan virke både beundringsverdige og fraskrekkende. Dessuten er de begge jøder, og forholder seg aktivt og konstruktivt til det. De kommer begge fra en kultur og en religion der det vi forbinder med det gamle testamentet står sterkt. De er ekstremt dedikerte, og har store forventninger til menneskers godhet. Men de forholder seg også nokså likegyldig til en virkelighet som inkluderer slaveri og ulike former for undertrykkelse som vi – i alle fall retorisk – tar avstand fra i dag. De forutsetter en åndeverden som de færreste av oss forholder oss til, og beskriver et verdensbilde som ikke akkurat ligner vårt.

I det hele tatt har Jesus trolig mer til felles med Paulus enn han har med oss. Men de assosiasjonene som disse mennene vekker i oss (hvis de i det hele tatt vekker noen) er gjerne ikke så like. Det synes i alle fall å være sånn for Tom Egeland. Han har en greie for Jesus.