Skrevet av: Asbjørn Kolberg, førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning på Nord Universitet

Bildet i svart-hvitt som du kan se øverst på bloggsiden vår, viser Peder Jonssen Vesterfjell og kona Elle på 1930-tallet.

I bakgrunnen ser vi Ringkenfuersie/Ringvassfossen som ble lagt i rør under utbygginga av Åbjøra-vassdraget på 1970-tallet. Vi befinner oss i Kalvvatnan-området i Bindalen, på grensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag.

Peder og Elle flyttet fra bygda og inn på fjellet for å skaffe utkomme for seg og barna. Sønnen Paul Vesterfjell forteller historien i boka Sørsamer forteller som kom i 1988: «Far bestemte seg etter hvert for å flytte så langt inn på fjellet at han ikke skulle komme i vegen for noen av bygdefolket.»  Bakgrunnen var at skogeierne klaget på at geitene til Peder og Elle skadet skogen, og bøndene ville ikke ha kyr i hamninga som hørte til «finnan».

I 1937 søkte Peder brukseier Plahte om tillatelse til å bosette seg i Oksdalen. Her bodde familien i mange år. Fra 1955 forpaktet de en av Bindalbrukets gårder ved Åbjørvatnet. «Vi hadde også fått livets rett», skriver Paul mange å senere. Også dette er nedtegnet i Sørsamer forteller (se referanse til boka nederst). 

Fortellingen om Peder, Elle og familien kan stå som eksempel på en nokså alminnelig samisk erfaring. Der det oppstår interessemotsetninger, har samene måttet vike.

Samiske boplasser og kulturminner ble demmet ned som følge av Åbjøra-utbygginga. Noen tiår senere, i 2014, ga NVE selskapet Fred Olsen Renewables AS konsesjon til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk. Både sørsamer og naturvernere aksjonerte mot planene som berørte to reinbeitedistrikt. Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen fremmet også innsigelser til prosjektet. I november i år kom nyheten om at Olje- og energidepartementet sa nei til utbygginga med følgende begrunnelse: 

«Departementet har blant annet vurdert utbyggingen opp mot vernet folkeretten oppstiller for urfolks næringsutøvelse. I vurderingen har departementet lagt til grunn at de to reinbeitedistriktene som bruker dette området allerede er sterkt berørt av flere energi- og vassdragstiltak og av infrastruktur innenfor samferdselssektoren, i tillegg til andre inngrep som samlet kan medføre tap og driftsutfordringer.»

Departementet la dessuten vekt på betydningen reindriften i området har for opprettholdelse og videreføring av den sårbare sørsamiske kulturen og språket. Dette vedtaket er interessant, og gledelig, siden det er første gang språk og kultur blir vektlagt i en konsesjonssak av denne typen.

Det sørsamiske språkområdet strekker seg fra Saltfjellet/Tärnaby i nord til Nord-Østerdalen/ Härjedalen i sør. Vår erfaring er at det er lite kunnskap om det sørsamiske i den norske og svenske majoritetsbefolkningen. Vi har opplevd at overraskende mange, også innen akademia, knapt vet at det lever samer sør for polarsirkelen. Det er en del av bakteppet for forskningsprosjektet «Historical and Political Negotiations of South Saami Culture and Identity» som går fra januar 2016 til desember 2018.

Målet med prosjektet er å øke kunnskapen og bevisstheten om sørsamisk kultur og historie. Vi ønsker å finne svar på hvordan sørsamisk identitet har blitt forhandlet fram i ulike møter med majoritetskulturen, og hvordan både sørsamene og majoritetsbefolkningen på ulike vis har påvirket utviklingen. Prosjektet er tverrfaglig, med historiske, kulturanalytiske og tekstvitenskapelige innfallsvinkler. Vi ønsker å studere problemstillingene i regionalt, nasjonalt og internasjonalt komparativt lys, og har knyttet til oss en rekke ressurspersoner og institusjoner.

Forskningsprosjektet ledes av en prosjektgruppe ved Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag. Prosjektgruppen består av: Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilssen (prosjektleder) og Leiv Sem. I tilknytning til prosjektet er historiker Håkon Hermanstrand tilsatt som Ph.D-stipendiat. Hermanstrand arbeider med et prosjekt om sørsamiske bygsler av reinbeiteland på Helgeland på 1700-tallet.

Prosjektgruppen ved Nord universitet har følgende eksterne samarbeidspartnere: Saemien Sijte, Universitetet i Tromsø - Tromsø universitetsmuseum, NTNU Vitenskapsmuseet, Memorial University of Newfoundland and Labrador (Canada), University of Saskatchewan (Canada), Sijti Jarnge i Hattfjelldal, Røros Museum og Trondheim kommune – Tråante 2017.

Referanse:

(Paul Vesterfjell: «Minner fra min barndom og ungdom» i Sørsamer forteller, redigert av Leif Elsvatn, Sijti Jarnge, 1988)