av Håkon Hermanstrand

I dette blogginnlegget skal jeg fortelle deg nærmere om hva jeg arbeider med. Jeg arbeider med sørsamisk historie, og er i gang med et phd-prosjekt der temaet er samiske bygsel-land, også kalt bygsler, på 1700-tallet. Jeg tror at større kunnskap om bygsellandene vil gi bedre forståelse av samisk historie. Kildene mine er blant annet avtalene om bygsel, såkalte bygsel- brev, kilder fra grenseforhandlinger og folketellinger. Her skal du få vite litt mer om hva bygselene var, bakgrunnen for dem og prosjektet mitt.

Bygsler

Du har sikkert hørt at det går an å leie eller feste ei tomt? Det er i prinsippet det samme som å bygsle. Kanskje har du hørt om gårdbrukere som leide gården. Dette er også bygsel; rett og slett avtale om landleie. Hva har så dette med samisk historie å gjøre?

Jo, i det sørlige Sápmi og på norsk side av grensa kjennes det samiske bygsler fra 1600 – tallet av, men de hadde ingenting med gårdsdrift å gjøre. Disse områdene er gjerne kalt bygsel- land. De omfatta større landområder i såkalt utmark, gjerne også fiskevann, som enkeltpersoner fikk disponere i sin levetid. De samiske bygselene mista sin betydning med felleslappeloven i 1883, og gikk gradvis ut av bruk.

Bakgrunn

Historiske kilder til samisk bruk av land har blant annet vært brukt i rettssaker om samiske rettigheter. Derfor finnes det en viss forskning på de landområdene som kjennes som bygselland. Begrepet bygsel ser ut til å komme i bruk på 1600- tallet, men den samiske befolkninga i bestemte områder betalte skatt i hvert fall fra 1500 – tallet for områder som senere ble såkalte bygselland. Det kan for eksempel kan leses i Mårten Jonsson og Thomas Joenssons frihetsbrev fra Jämtland i 1646. Et annet eksempel er fra dagens Lierne i Nord Trøndelag. I 1548 betalte en same skatt fra det området, og i 1649 fikk en annen bygsel i det samme området. Derfor ser det ut til at skattebetaling og bygsel henger sammen.

Mitt prosjekt

Bygsellandene ligger stort sett i områdene i øst, mot grensa til Sverige. Derfor har jeg valgt å studere en del av dette området, det samiske området Vaapste. Vaapste tilsvarer store deler av Vefsn kommune i dag, og ligger sørøst i Helgeland, og omfatter også deler av Västerbottens län i Sverige. Der var grensa uklar til 1751, og arbeidet med grensedragninga skapte flere skriftlige kilder. Derfor bedømmer jeg 1700 – tallet som en fornuftig tidsbegrensning. Jeg kan avslutte mot folketellinga i 1801, der samene i Vaapste er knytta til bygselland. Dessuten er det relativt lett å sammenlikne med forholdene på svensk side.

Grensa mellom Norge og Sverige ble altså ikke fastlagt før i 1751 og i avtalen om grensa var det et tillegg, Lappekodicillen. Den slo fast samiske rettigheter. I Lappekodicillen mener jeg begrepene bygselland og skatteland er brukt synonymt. Skatteland er et svensk begrep. På svensk side har forskere blant annet diskutert om samenes rett til sine skatteland var så sterk som en eiendomsrett. Arbeidene på svensk side bedømmer jeg som et nyttig utgangspunkt for å forstå de samiske bygselene i Norge.

Før grensa ble bestemt i 1751, ble det mellom 1742 og 1745 tatt opp avhør fra folk som bodde ved grensa. Noen av dem fortalte om landområdene de brukte eller bygslet. Fjellsamen fra Beiarn Anders Mortensen fortalte at han hadde fått området sitt i av sine svigerforeldre. Han betalte verken skatt eller hadde bygsel. Svigerfaren hadde riktignok betalt skatt. I Rana fortalte Mons Einersen at han betalte skatt, men hadde ikke bygsel. Paul Jonsen hadde festeseddel på landet ved Virvatnet og betalte skatt. Alle betalte skogleie til samen som satt på det landet de brukte som vinterbeitemarker i Sverige. En tredje i Rana, Nils Klemetsen Brandsfjell, ble spurt om hvem som eide landet samene hadde. Han sa at siden det ikke hørte til noen gård, måtte det være kongens allmenning.

Svarene disse fire kom med, gir meg egentlig mer enn nok spørsmål til prosjektet mitt. Jeg kan peke på noen. Hvorfor hadde noen bygsler, men andre ikke? Hvordan ble det avgjort hvem som skulle få bygsel? Hvorfor hadde man bare bygsel på en del av det totale landarealet man brukte? Var det forskjell på å betale skatt og betale bygselavgift? Fantes det en samisk rettsoppfatning ved siden av bygselordninga?

Til slutt

Mot denne bakgrunnen skal jeg forsøke å undersøke de samiske bygselene i Vaapste på 1700 – tallet, og bruke blant annet bygselbrevene, leieavtalene, som kilder. Mange av disse leieavtalene må jeg lete etter i tingbøker, regnskapslister og jordebøker, og det arkivarbeidet er en del av prosjektet mitt.

Om du vil lese mer kan du for eksempel slå opp på temaet i boka Samens historie fram til 1750 (Hansen og Olsen, 2004) eller i Knut Bergslands Bidrag til sørsamisk historie.