Skrevet av Kjell Magne Derås, formidler og Håkon Hermanstrand, stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur på Nord Universitet

Her om dagen ble Granstubben barnehage i Henning ved Steinkjer verdenskjendiser. VG, NRK, Facebook og det ganske land og store utland ga stor oppmerksomhet. Til og med avisene Las Vegas Sun og New York Times skrev om saken. Granstubben barnehage hadde tatt med barna på reinslakting på Suseggvola. En professor måtte ut i Trønder-Avisa og si at dette var bra. Det var det nemlig ikke alle som mente.

Hva har nå dette på denne bloggen å gjøre?

Jo, vi kom på noe da vi så oppslagene i media. Altså, vi skal ikke si stort mer om barnehagen. Det var bare en start. Nei, litt må vi si; reinslaktinga foregikk på Suseggvola.

Og, det er Suseggvola som er inngangen. For tilfeldigvis en gang for lenge siden kom vi over en vaksinasjonsattest fra 1838. Det var Hans Andersen fra Sparbu som hadde blitt vaksinert, og foreldrene hans het faktisk Suseggfjeld. De var samer. Foreldrene ble gift i 1820 i Skei kirke, 7–8 kilometer fra Suseggvola, og sameskolelærer Anders Mortenson Krøyts var en av forloverne.

Sameskolelærer i Innherred? Jepp! Dessuten ble sameskolevesenet i Trøndelag starta før det norske, tidlig på 1720-tallet.

Så reinslaktinga på Suseggvola foregikk på historisk grunn og var helt sikkert ikke den første. Suseggvola er samisk, og ligger i dagens Skæhkeren sijte. Som et annet eksempel fra dagens Steinkjer, så viser folketellinga for 1865 en samisk familie bosatt i Henningmarka; kona Sara, ektemannen Lars og barna Serine, Lisa og Peter.

Hvor du enn snur deg i Trøndelag, er du i grenselandet. Bloggen vår handler om grenselandet.

I misjonstida, tidlig på 1700-tallet altså, ble det beslaglagt ei samisk sjamantromme fra Skjækerfjella, rett i nabolaget til Suseggvola. Det betyr at det var et samisk samfunn der, med åndelige ledere, prester om du vil.

Da slår vi fast; Hans fra Suseggvola er godt innvevd i historien i landet. En annen Hans, litt eldre enn den første Hans, var gift med ei dame fra Kokkåsmarka og bodde litt lenger nord enn Suseggvola. Denne Hans var hornskjemaker, og familiehistorien går ut til Fosenkysten og sør til Røros. I samme området vokste Sanna Jonassen opp. Sanna Jonassen var en sentral samepolitiker før, under og etter det samiske landsmøtet i 1917.

Poenget? Jo, dette grenselandet vi arbeider med og blogger om, det er ikke bare fysisk stort. Det er også i tankene. Har du tenkt over hvor grenselandet mellom Saepmie og Trøndelag er hen?

Noen tenkte strengt på dette med grenser. På slutten av 1800-tallet var en kommisjon i arbeid i Trøndelag, Lappekommisjonen. Det skulle lages reinbeitedistrikter med grenser. Ikke fordi man var så positiv til reindrifta. Reinbeitedistriktsgrenser betød nemlig beiteskadeerstatning. Fra reineierne. I 1905 ble Norge sjølstendig. Da ble riksgrensa nokså fort stengt for «svenske» reineiere. De fikk det svært vanskelig.

Heldigvis, den sørsamiske historien setter spor. Verre er det at de fleste ikke ser sporene. De færreste så at det var flere hundre års samisk tradisjon Granstubben barnehage ble en del av på Suseggvola. I stedet fikk de fleste teften av blod.

Uansett.

Deltakerne på det samiske landsmøtet i 1917 hadde helt sikkert vært med på reinslakting. Siden de var barn. De tok helt sikkert med barna på slakting, gjorde de. Kanskje hadde de noen traumer i bagasjen. Men ikke på grunn av reinslakting.

(Forsidefoto: Granstubben Barnehage)