Se for deg at du ble plassert i et laboratorium der AC/DCs album Back in Black dundrer på repeat på full guffe – mens du skal sove, spise og gjøre det du ellers gjør. Tenk deg så at dette eksperimentet varer ikke bare en hel dag, eller en uke, men to uker i strekk, hele tiden med musikken på maks volum. Der har du forskningseksperimentet som en gjeng rockeglade, men høyst seriøse forskere i Mississippi nylig gjennomførte.

Forsøksobjektene var ikke mennesker, heldigvis, men insekter. Nærmere bestemt bladlus og marihøner, pent plassert på soyabønneplanter - i spesiallagde kammer med kraftige høyttalere. Og poenget var ikke å tilby insektene en slags skrekkversjon av Øyafestivalen eller Roskilde, men derimot å undersøke hvordan samspillet mellom arter påvirkes av kunstige lyder.

Først testet forskerne om soyaplantene i seg sjøl ble påvirket av rockemusikk – og fant null effekt. De vokste akkurat like fint i kammeret med 14 dagers konstant festival, som i det stille kammeret. Så sjekket de bladlusene, for å se om de hadde noe imot musikk til arbeidet mens de slurpet i seg soyaplantesaft. Ingen forskjell der heller – de slurpet og lagde bladlusbarn i samme rasende tempo uansett.

Men: Tilsett en håndfull marihøner og se hva som skjer med samspillet mellom artene. Når soyabønner, bladlus og marihøner fikk leve sammen uten musikk, gjorde marihønene jobben sin og jafset i seg bladlus, slik de gjør til vanlig i naturen. Det var knapt en bladlus å spore på testplantene. Det betød også at soyabønnene slapp å bli konstant årelatt av disse ivrige plantesaftsugende insektene, og plantene vokste seg store og sterke.

På insektenes rockefestival, derimot, gikk det skikkelig skeis. Her klarte ikke marihønene å holde bladlusene i sjakk, og som et resultat ble det 40 ganger flere bladlus enn når det var taust rundt dem. Det påvirket igjen plantene, som vokste dårligere og ble mye mindre med bråkete musikk.

Forskerne kjørte også eksperimentet med annen musikk og med typiske urbane lyder, alltid med samme høye volum. Rockemusikk, trafikkstøy og pressluftbor ga marihønene dårlig matlyst, mens countrymusikk merkelig nok gikk helt greit – da fant forskerne ingen forskjell mellom musikk og stillhet i eksperimentene. Det sier neppe noe om insektenes musikksmak, men kanskje har det noe med bassen i musikken å gjøre.

Hva betyr dette i praksis? Vi lager stadig mere bråk, vi mennesker. Det blir mere støy fra transport og utbygging, også utenfor byene våre. Tenk bare på diskusjonen rundt motorisert friluftsliv og støy i form av snøskutere og vannskutere. En studie fra USA peker på at selv i verneområder har vi - med våre menneskeskapte lyder - doblet bakgrunnsstøyen.

Så selv om de rockeglade forskerne gjør et morsomt poeng ut av dette med støy, er det alvor bak det hele. Resultatene deres kan ha store konsekvenser: dersom marihøner og andre rovinsekter ikke klarer å gjøre jobben sin med å spise andre dyr der det er mye menneskeskapt støy, er vi ille ute. Alvoret bak ‘festival-eksperimentet’ er at støy kan ha domino-effekter i naturen, som gjør rovinsektenes skadedyrkontroll mindre effektiv. Det kan igjen bety reduserte avlinger av våre mat- og nytteplanter.

Det bør bekymre deg, enten du liker rock eller country.

Kilder:

https://theconversation.com/rock-n-roll-is-noise-pollution-with-ecological-implications-that-can-spread-through-a-food-web-98998

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.4273

http://science.sciencemag.org/content/356/6337/531.full