Skal du på tangflue-jakt i sommer?
Skal du på stranda i sommer, så vil jeg anbefale å ta en titt i tang- og tarehaugene som er skyllet opp på land. Men hvis du er i nærheten av havet og har tenkt til å jobbe litt i finværet og kanskje fikse litt på båten, i campingvogna eller male strandhuset, så vær forsiktig med løsemidlene. Før du vet ordet av det kan du lokke til deg tusenvis av tangfluer som elsker lukten av kjemikalier.
Fluer! De ser kanskje helt like ut, men i flueverdenen finnes det mange forskjellige arter med stor variasjon i størrelse, form og farge.
Fluer har også viktige oppgaver i naturen. De kan blant annet hjelpe til med pollinering og larvene kan hjelpe til med nedbrytning av død ved eller annet dødt organisk materiale.
For eksempel kan larvene til noen fluearter hjelpe til med å bryte ned gammel råtnende tang. Vi kaller dem for tangfluer.
Vi har tre arter av tangfluer i Norge, men muligens flere, for det er ikke mange som har sett så nøye etter. De lever på fuktig tang og tare som har blitt skylt opp på land, og du ser dem gjerne surrende på tarehauger i vannkanten. Larvene lever av bakterier på råtnende brunalger.
Larvene kan overleve lenge under vann, og kan også være aktive om vinteren, siden bakteriene øker temperaturen inne i tangklasene, selv om tangen er frossen på utsiden. De voksne fluene blir tiltrukket av de sterke luktene som de råtnende algene utskiller, derfor finner du dem ofte sittende på tanga de også. Mest sannsynlig er det fordi de lukter seg frem til hvor de bør legge eggene sine.
Vill etter løsemidler
For tangflua kan lukte! Den er vill etter løsemidler og sære kjemikalier. Det har vært tilfeller der tangfluer har opptrådt i hopetall inne på verksteder eller på renserier- tiltrukket av aromatiske kjemikalier som for eksempel det industrielle løsemiddelet trikloretylen, xylen, chloroform eller benzen. Den kan reagere på mange forskjellige stoffer, noe som forskere vet å benytte seg av for å fange disse fluene.
Tangflua er tilpasset et liv i vindfylte omgivelser, som det ofte er langs kysten, og du vil sjelden se den fly høyt og langt. Men den er veldig rask der den tilbakelegger sine korte flyturer fra den ene tangklasa til neste. Og både larvene inne i tangbeltet og fluene som surrer er en deilig matkilde for mange fugler. På denne måten er disse fluene viktige arbeidere som omsetter råtnende tang til energi for andre dyr oppover i næringskjeden.
Så når du skal på stranda neste gang, så vil du kanskje titte etter disse små krabatene i strandkanten som gjør oss en tjeneste med å bryte ned gammal tang og tare. Enten så kan du jo løfte litt på tangklasene og studere larvene og prøve å få øye på de voksne fluene. Eller så kan du jo ta med en liten klunk med noe løsemiddel og se hva som skjer…
Referanser:
Cullen, S. J., A. M. Young, and T. H. Day. 1987. Dietary requirements of seaweed flies (Coelopa frigida). Estuarine, Coastal and Shelf Science 24:701-710.
Greve, L. og Johanson, K.A. 2000. Malacomyia sciomyzina (Haliday, 1833) (Diptera, Coelopidae) recorded from Norway. Norwegian Journal of Entomology 47: 72.
Kanmiya, K. 1987. Organic compounds as attractants for the seaweed fly, Coelopa (Fucomyia) frigida (Fabricius) (Diptera : Coelopidae). Medical Entomology and Zoology 38:179-186.
Greve, L. 1999. Litt om tangfluer – familien Coelopidae. Insekt-Nytt 24(1): 15-20. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1999/IN_24_01_1999.pdf