Blomsterfluer, jordbrukets helter: Pollinerer, spiser skadedyr og stikker aldri
Se nøye etter før du i panikk klasker vepsen på kjøkkenbordet. Kanskje er det ikke en veps, men en blomsterflue. Blomsterfluer er en fluefamilie som kamuflerer seg ved å likne på enten humler, andre bier eller veps. Da tror andre dyr at fluen er farlig og holder seg unna. Dette trikset fungerer svært godt her i nord. For selv om det finnes over tre ganger så mange arter av bier som av blomsterfluer i verden, er det merkelig nok en omvendt tendens i kaldere verdensdeler. I Norge er der nemlig 180 arter bier og 345 arter blomsterfluer. Altså dobbelt så mange arter. Dessuten står humler for under 10 % av blomsterbesøkene i fjellet mens andre fluer slik som møkkfluer står for over 80 %. Og husk at nesten halvparten av Norge er fjell, mens bare 3 % er humledominert kulturlandskap. En stor global undersøkelse i 2016 viste at uansett hvor god bestanden av honningbier og villbier var i et område, så økte fruktsettingen betraktelig hvis mengden av andre insekter økte. – Fluer er altså knallviktige pollinatorer, og her i landet er blomsterfluer både den mest artsrike pollinatorfamilien OG en av våre mest tallrike grupper!
Biene har ledertrøya
Biefamilien fikk tildelt norsk førsteplass i pollinering mye på grunn av humlene. Foreløpig er blomsterfluer kåret til Norges nest viktigste pollinatorgruppe. Men hvorfor stakk de ikke av med førsteplassen? Jo, fordi de er mindre effektive pollinatorer enn biene. De besøker færre blomster i timen og frakter færre pollenkorn rundt. Humler alene utgjør hele 70% av blomsterbesøkene i norsk kulturlandskap. Faktisk har den nordlige halvkule lenge vært kjent som humlenes rike, ettersom det også blir flere humlearter og -individer jo lenger nord vi drar. Med en spesialutviklet insektspels og en evne til å produsere kroppsvarme som et lite pattedyr, er de som skapt for nordiske forhold. De fortjener absolutt de siste årenes økte medieoppmerksomhet. De siste årene har humler og andre villbier slitt. Om denne nedgangen fortsetter, blir blomsterfluer og andre pollinatorgrupper enda viktigere. Det kan nemlig virke som om blomsterfluene er litt mer hardføre mot menneskelig påvirkning.
Trekkfluer redder sommerens kornavlinger
Lange arbeidsdager og sesonger gjør at noen blomsterfluer bidrar som billig utenlandsk arbeidskraft. Selv om mange arter overvintrer er det en del arter som velger å trekke sydover om høsten, for så å vende tilbake om våren. En fersk engelsk studie oppdaget at visse blomsterfluearter i motsetning til de fleste andre migrerende insekter, faktisk har kontroll på hvor de drar. I likhet med jetflyene stiger de høyt nok til å treffe jetstrømmer som frakter dem flere hundre kilometer per dag i den retningen de vil. Dobbeltbåndet blomsterflue er en av disse. Denne arten kom det inn spesielt mye av i 2019 her til lands. Hunnene begynte umiddelbart å legge drøyt 3.000 egg hver og tre uker senere utgjorde de en betydelig andel av alt som hadde gule striper her i landet. Dette var ikke bare gode nyheter for blomstene men også for landbruket. Larvestadiet til denne arten er nemlig det viktigste bladlusbekjempende insektet på korn. De engelske forskerne fant ut at 1-4 milliarder blomsterfluer trekker inn og ut av England hvert år. Betydelige pollenmengder fraktes dermed over ekstreme avstander. Tilsammen frakter de to vanligste blomsterflueartene den samme mengde pollen i England som alle honningbiene deres gjør. Mens humlene og andre bier enten dør eller starter sin minst seks måneders lange velferdspermisjon om høsten, drar den dobbeltbåndede blomsterfluen hjem igjen til Sør-Europa for å jobbe videre med pollinering og skadedyrbekjempelse der også. – Uten en eneste feriedag.
Dersom det blir færre bier og humler, kommer resterende pollinatorer til å ta over noe av deres pollineringsjobb. Blomsterfluer får dermed trolig en enda viktigere rolle for naturen og åkrene våre.
Vent et øyeblikk med å klaske de gule- og svartstripete fluene, – gi dem heller en high five!
Innlegget er skrevet som en del av kurset ZOOL240.
