Jeg har fått i oppdrag å finne nåla i høystakken! For å være presis så er det riktignok arbeidsplassen min, Norsk Institutt for Naturforsking (NINA), som har fått det i oppdrag. Eller, for å være enda mer presis, så er det ikke en nål vi skal finne, men nye, fremmede arter, og det er ikke en høystakk vi skal lete i, men hele Norge. Det gjør det ikke akkurat lettere.

Vi skal finne ut hvordan vi raskt kan oppdage når nye arter er i ferd med å etablere seg ute i norsk natur. Altså skal vi finne arter vi ikke vet at finnes i norsk natur, mens de ennå kun finnes noen få steder og i lavt antall. Strengt tatt tror jeg det er enklere å finne nåla i høystakken (da kan man jo bare bruke metalldetektor).

For det kommer masse rart til landet vårt hver eneste dag! Hundrevis av folk kommer hjem fra sydenferie eller backpacking i Sørøst-Asia, tusenvis av kontainere transporteres inn i landet med trailer, lasteskip, godstog eller fly. Med både folk og varer kan det komme blindpassasjerer. I sporene på skoene du brukte til trekking i Vietnam kan det ligge fremmede frø, i emballasje av trevirke kan det være fremmede biller. Snøkrabba dukket først opp i Barentshavet i 1996, antageligvis etter spredning med ballastvann.

Importerte hageplanter er en annen kilde til fremmede arter. Nordmenn er blitt storforbrukere av hageplanter, samtidig som disse plantene i mindre grad enn før dyrkes frem i Norge. I 2017 ble det for eksempel importert ca. 8000 tonn hageplanter fra Nederland og ca. 4000 tonn fra Tyskland. I tillegg til at selve hageplantene forviller seg ut i norsk natur, som for eksempel mispel og gravmyrt, så følger det med en mengde blindpassasjerer, særlig i jorden som blir importert sammen med plantene.

Forskere i NINA har i flere år jobbet med å ta prøver av importerte planter, for å sjekke om de har med seg blindpassasjerer som for eksempel insekter og edderkoppdyr. I løpet av tre år, 2014 – 2016, ble det tatt prøver av 326 kg jord fra importerte planter (totalt ble det importert 62 820 tonn planter med jordklump til Norge i samme periode). I disse 326 kiloene med jord ble det funnet 150 480 individer av 80 ulike fremmede insekter eller edderkoppdyr. Det blir ca. 462 fremmede småkryp per kilo jord importert med disse hageplantene. Noen av disse nye småkrypene, som for eksempel løpebillen Leistus fulvibarbis, fant NINA-forskerne igjen utenfor hagesentrene.

Det kommer altså MASSE rart til landet vårt, men heldigvis er det en veldig liten andel av alle blindpassasjerene som klarer å etablere seg ute i norsk natur. Hageplantene stiller litt bedre, siden de får hjelp og kan bruke lang tid på å ta det første steget ut av hagen. Men hvordan skal vi raskt oppdage når en blindpassasjer eller en hageplante er i ferd med å ta det første, forsiktige steget ut i norsk natur? Det er et svært vanskelig stadium å overvåke, men samtidig vil det være så mye lettere og billigere å utrydde slike tidlige, små bestander.

Sammen med kollegaer i NINA har jeg prøvd å tenke smarte tanker om hvordan vi kan få til dette, på oppdrag fra Miljødirektoratet. De kan du lese mer om her. Nå har Miljødirektoratet gitt klarsignal for å teste ut idéene våre i sommer. Dermed blir det fram med malaisefella for insektfangst og ut med botanikeren på kartlegging, og kanskje klarer vi å spisse søket så godt at vi finner den fremmede nåla i høystakken!

Kilder:

Snøkrabbe; https://www.artsdatabanken.no/Pages/241788

Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. – NINA Rapport 1329. 221 s.