Hvordan går det med insektene? Er det helt krise, må vi redde hver flue i vinduskarmen fordi hvert lille seksbeinte liv teller? Det gjør det jo for så vidt, men populasjonen av spyfluer kræsjer nok ikke bare fordi du moser en med avisa.

Derimot er det ikke like greit hvis alle skal finklippe plenen med robotgressklipper, alle søknader om utbygging av hytter og Ikea-butikker godkjennes og alle skoger skal plantes tett og gjødsles. Bare for å gi noen eksempler. For det går ikke bare bra med insektene heller.

Alarmene ringte plutselig i 2017, da noen tyskere meldte om en 75% nedgang i mengde insekter i naturreservater over 27 år. Mengde var målt som biomasse, det vil si vekten av insektfangsten. Kanskje bidro dette til at studiet fikk så mye oppmerksomhet, for vekten av insekter er helt konkret det som er tilgjengelig av mat for mer karismatiske (visstnok) dyr som låvesvale og rødstrupe.Noe var det iallfall som gjorde at tyskernes artikkel ble en vekker. For dette var langt fra første rapport om en dramatisk nedgang i antall insekter. Allerede ti år tidligere kom et britisk studie av 337 arter store, nattaktive sommerfugler. To tredjedeler av disse artene hadde gått ned i antall siden 60-tallet, og 71 av artene hadde hatt en nedgang på over 30% per tiår. Storbritannia er spesielt godt kartlagt, særlig når det gjelder sommerfugler, men det finnes tidlige rapporter om nedgang også fra andre land. I Sverige ble større sommerfugler (dag- og nattaktive) kartlagt i et naturreservat i 1950 og om igjen i 2004. I 1950 ble det funnet 597 arter i området. I 2004 var det kommet til 22 nye arter, men hele 159 arter var forsvunnet. Altså et netto tap på 137 arter!

Disse studiene ble publisert i 2006 og 2007, og dette er bare noen eksempler på de mange artiklene som melder om nedgang for insekter. I 2019 ble det publisert en sammenstilling av studier som viste nedgang i tallrikhet, artsrikhet eller biomasse av insekter. Sammenstillingen har fått noe kritikk i etterkant, hovedsakelig på grunn av overdrevne konklusjoner som resulterte i mange «insektapokalypse»-overskrifter, og for kun å fokusere på studier som viser nedgang. For det finnes studier som faktisk ikke viser noen endring, eller til og med viser en oppgang i antall insekter – men dessverre ser dette ut til å være unntaket heller enn regelen. Sammenstillingen i 2019 viste at så mange som 73 studier har påvist til dels store nedganger for insekter, og flere eksempler er blitt publisert siden den gang.

Og det burde strengt tatt ikke være noen overraskelse. For det har lenge kommet rapporter om at ville dyr og planter er i nedgang. Rundt 2014 ble begrepet «den sjette masseutryddelsen» introdusert, altså det at vi nå sannsynligvis mister arter like raskt som under tidligere masseutryddelser i jordas historie. WWF har anslått populasjonsstørrelse for 4777 arter over flere år, og de nyeste tallene viser en 68% reduksjon i antall ville dyr siden 70-tallet. Insekter er rett og slett ikke noe unntak fra denne triste trenden. Vi hadde kanskje håpet at siden de er små og i utgangspunktet tallrike, så skulle de klare seg bedre, men nå ser det ut til at selv en del vanlige arter er i nedgang mange steder – og det er urovekkende.

Hva så hvis vi vil stoppe denne nedgangen? Løsningen er ikke noe hokus-pokus med karbonlagring under havet eller genetisk gjenskapte mammuter. Vi vet hva som må til. Vi må gi plass til insektene og andre ville arter. Vi må slutte å beslaglegge stadig mer areal, helst må vi gi noe tilbake. Og vi må bli bedre til å sameksistere, ved at områdene vi påvirker blir brukt litt mindre intensivt. Litt mer små-skala, variert jordbruk. Litt mer natur-nært skogbruk med døde trær og naturlig foryngelse. Litt mer blomstereng i parker og hager.

Det blir ikke noen plutselig insektapokalypse. Derimot kommer den langsomt snikende så vi nesten ikke merker hva vi mister før det er for sent.

Litteratur:

Hallmann, C.A., Sorg, M., Jongejans, E., Siepel, H., Hofland, N., Schwan, H., Stenmans, W., Müller, A., Sumser, H. & Hörren, T.J.P.o. (2017) More than 75 percent decline over 27 years in total flying insect biomass in protected areas. PloS One, 12, e0185809.

Conrad, K.F., Warren, M.S., Fox, R., Parsons, M.S. & Woiwod, I.P.J.B.c. (2006) Rapid declines of common, widespread British moths provide evidence of an insect biodiversity crisis. Biological Conservation, 132, 279-291.

Franzén, M. & Johannesson, M.J.J.o.I.C. (2007) Predicting extinction risk of butterflies and moths (Macrolepidoptera) from distribution patterns and species characteristics. Journal of Insect Conservation, 11, 367-390.

Sánchez-Bayo, F. & Wyckhuys, K.A.J.B.c. (2019) Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers. Biological Conservation, 232, 8-27.

Dirzo, R., Young, H.S., Galetti, M., Ceballos, G., Isaac, N.J. & Collen, B.J.s. (2014) Defaunation in the Anthropocene. Science, 345, 401-406.

WWF (2020) Living Planet Report 2020 – Bending the curve of biodiversity loss. Almond, R.E.A., Grooten M. and Petersen, T. (Eds). WWF, Gland, Switzerland.