Tone Birkemoe, NMBU, Hanne Eik Pilskog, Høgskolen i Østfold, Marianne Evju, NINA, og Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU.

En disig morgen på slutten av 1500-tallet seiler en flatbunnet båt inn mot kysten av Norge. Et skip spesialdesignet for tømmerlast. For seilskutene hersker på havet, og skipene er bygd av eik. Europa skriker etter eiketømmer til skipsbygging. Heldigvis finnes land som Norge, der eika vokser i store mengder og selges billig rett fra bøndene. Skipperen fyller sin flatbunnede båt til randen med verdifullt eiketømmer fra Norge, og seiler tilbake til Rotterdam i Nederland. Der skal den mektige sjøfartsnasjonen bygges av og med norsk tømmer.

Den store eikehogsten

På 1500-tallet har Sør-Norge store eikeskoger både langs kysten og innover i landet. Det vokser både mastetømmer og gamle, hule trær i skogene. Slanke og høyreiste, eller tykke og krokete. Og det myldrer av liv i trærne. Et stort antall eike-elskende insekter gnafser på blader, ved og nøtter. Et mylder av småkryp, sopp, lav, mose og så klart fugler og flaggermus i hulrom på de gamle eikene.

Den store eksporten av skipstømmer til Europa setter spor. I løpet av 1500- og 1600-tallet forsvinner mye av eikeskogen langs kysten. Hogsten flyttes innover i landet, der skogene fortsatt har egnet eiketømmer. Stadig innover.

Så en dag er det over. Andre treslag, som gran og furu, blir dominerende i tømmereksporten. Tilbake står eiketrær enkeltvis og i klynger. Bare noen få steder danner de en mer sammenhengende skog.

Akkurat når hogsten av eik opphører er vanskelig å tidfeste. Historiske kart over eikeforekomster er så godt som fraværende. Eik var svært ettertraktet til skipsbygging til godt ut på 1800-tallet, men utgjorde en stadig minskende andel av tømmerhogsten fra 1700-tallet og utover.

Gamle eiketrær myldrer av liv

Om bare eiketrærne kunne snakke! Da kunne vi hørt spennende historier fra livet i tidligere skoger. For eiker kan bli veldig gamle, faktisk opp mot tusen år om de får stå i fred!

I dag krysser vi havet uten eiketømmer, men de krokete gamle eiketrærne har fått ny verdi som «utvalgt naturtype» under naturmangfoldloven. De gamle eiketrærne, særlig de som er hule, er hjemmet til et mangfold av arter. En enkel eik kan være som en liten by for insekter, sopp, lav og mose. Det er ingen andre av våre treslag som er i nærheten av å være så populære som de gamle eikene; faktisk vil hele 1500 arter gjerne bo i eiketrær.

Eikene i innlandet er best!

Nylig stilte vi oss følgende spørsmål: Kan det tenkes at billesamfunnet i dagens gamle eiketrær fortsatt er preget av når de mistet sine eikenaboer? Teorien sier at jo kortere tid det er siden eiketrærne stod i et rikt eiketre-nabolag, desto større sjanse er det for at det fortsatt er et rikt insektsamfunn på stedet. For artene dør ut litt etter litt om leveområdene forsvinner.

For å gå tilbake til trærne våre: om teorien stemmer, skulle vi forvente at trærne langs kysten, der skogen ble hogd først, har færre arter enn dagens hule eiker innover i landet. Dette har vi nå undersøkt.

Og hva fant vi? Antallet av eikeelskende biller var faktisk høyere inne i landet enn ved kysten. Og dette til tross for at disse billene egentlig foretrekker kystklimaet. Så mye tyder på at billesamfunnene fortsatt er preget av det som skjedde den gangen da eiketømmer ble eksportert i mengder til Europa. Snakk om langtidseffekt! Hule eiketrær som mistet sine eikenabolag for 300 år siden, kan altså ha rikere billesamfunn enn trær som opplevde det samme for 500 år siden.

Ta vare på eikene våre!

De nederlandske skipene fikk med seg et stort antall trær. Men noen eik slapp med skrekken. De står der den dag i dag, sammen med sine yngre slektninger. Store og gamle, med hulrom, vedmuld, råte og døde greiner. For å sikre alle billene våre må vi ta vare på disse gamle trærne.

Og nabolaget er viktig, det bør helst være mangfoldig. Da øker sannsynligheten for at vi finner eikebiller i disse områdene også i fremtiden. Og når dagens handlinger kan ha betydning for fremtidens eikesamfunn bør vi spørre oss: Hvilket ekko vil vi at fremtiden skal høre fra oss?

Kilder:

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ece3.4486

https://www.opam.no/nettutstillinger/nederland/en/history/loyland