Nå som vinteren og kulda er her er det lett å glemme de små seksbente skapningene som krøp rundt i hagen denne sommeren. Men de er ikke langt unna. Og de ligger og venter til neste gang varmen stiger og solen skinner.

Forestill deg at det er sommer og grønne blader på trærne. Du trekker inn lukten av blomster og søte jordbær. På de bare armene dine steker solen så du flykter til skyggen av et løvtre. Ser du nærmere på bladene vil du se en hel hær av grønne vesener krabbe omkring. De er små og runde med seks lange, tynne bein. Hvis du ser ekstra nøye etter ser du kanskje at noen sitter med snabelen godt nedi bladet og at ut fra ryggen stikker det to bitte små ryggrør. Treet har blitt angrepet av bladlus.

De som har prøvd å bli kvitt bladlus lurer kanskje på hvordan det blir så mange av dem i første omgang. Hvis du har lest tittelen har du kanskje allerede forstått det. Bladlus formerer seg ved kloning, eller jomfrufødsel som det også kalles. Disse klonene blir ikke lagt som egg, men blir faktisk født ut av moren, nesten som meg og deg. Klonene kan da vokse opp og selv lage nye kloner, en klonehær om du vil.

Denne armeen kan gjøre stor skade på plantene, så heldigvis finnes det insekter som spiser bladlus. Mest kjent er kanskje marihøna, men det er også andre som kan tenke seg en lekker og feit bladlus. Gulløyer med sine runde, gullfargete øyne og slanke grønne kropper, liker å legge eggene sine i nærheten av bladlus slik at larvene klekker ved matfatet. Snylteveps, som er mindre og tynnere slektninger av stikkevepsen, vet også at bladlus er fin mat for larver. De tar det ett steg lenger og legger likeså godt egget inni bladlusa. Bladlusene liker selvfølgelig ikke dette og har et varselsystem. Ut fra de små ryggrørene pumper de ut lukter for å advare sine artsfrender. De tar de lange antennene borti ryggrørene slik at luktdråper fester seg og veiver dem rundt. Dette resulterer i at de andre bladlusene tar snabelen ut av bladet og får fart på seg. Klonehæren kan også beskytte seg ved å kjempe imot rovdyrene med spark.

Hvis klonehæren fortsetter å bli på planten sin i ro og fred er det et annet problem de støter på. Det blir for trangt. Forestill deg hundrevis av mødre og døtre presset inn på et lite område, det kan få hvem som helst til å fly vekk. For det er nettopp det bladlusene gjør. Hvis det blir for mange bladlus på et sted blir det dannet bladlus med vinger. Disse pilotene letter fra planten og finner en ny plante der de kan starte en ny klonehær uten å måtte krangle med mødre og søsken. Kolonien blir spredt og det blir husfred. Ikke dårlig!

Nå er det ikke slik at det bare finns hunnbladlus. Hanner finnes også, og det er på høsten at de dukker opp. For som nevnt, da forbedrer bladlusene seg på vinteren og neste vår. Hanner og hunner blir «født», parrer seg og legger egg. De behøver ikke å bekymre seg for snømåking eller å skli på isen. Alle de voksne kommer til å være døde innen vinteren kommer og det eneste som er igjen er noen små egg.

Så imens mennesker feirer vår jomfrufødsel er mesterne på feltet døde med kun eggene igjen. Akkurat nå er det en hær som ligger klar med tusenvis av egg. Når snøen blir sørpe langs veiene og tilslutt forsvinner, og solen varmer oss fra vinterkulden, kommer klonehæren ut av eggene og er klare for å starte syklusen på nytt. Du trodde det var over, men klonekrigen har nettopp begynt igjen.

Kilder:

Gullian, P.J. og Cranston, P.S (2014) The Insects: An outline of entomology, Wiley Blackwell

Sømme, Lauritz (2015) Insekter og andre virvelløse dyr på land og i ferskvann, NKS-forlaget